Fysioterapeuten
28.08.2019
- Det er på tide at personer med en demenssykdom blir mer sett. Det sier fysioterapeutene Gro Stensrud Fjelldal og Yngve Huseby.
FJELLDAL og Huseby jobber begge med personer som har en demensdiagnose i Trondheim kommune. Men de har ulik fartstid og ulike erfaringer. Mens Huseby (30) har fire års erfaring og har jobbet på et demenssykehus i Danmark, har Fjelldal (61) vært fysioterapeut i snart 40 år. De siste 20 åra har hun jobbet i Trondheim kommune, stort sett med voksne og eldre. Hun er også spesialist i fysioterapi for eldre (MNFF).
- Demens har vært tilleggs- eller hoveddiagnose for mange av brukerne mine. Ofte kan jeg få en henvisning, der årsaken oppgis å være for eksempel endret funksjon relatert til fall. Så kan det komme fram i løpet av første hjemmebesøk at kognitiv svikt eller en begynnende demens er det egentlige problemet, sier Fjelldal Husby er utdannet i Esbjerg, Danmark 2015. Han jobbet ved flere avdelinger ved Aarhus Universitetshospital året etter, før han fikk et ettårig engasjement ved på et spesialsykehjem for mennesker med demens.
- Det var lærerikt. Jeg hadde ansvar for 36 brukere med demenssykdom i sen fase. Fokusområder var blant annet lungefysioterapi, rehabilitering etter brudd, forflytninger, trykksårsforebygging og fallforebygging. Utover dette var det ukentlige gruppetreninger, blant annet en sykkelgruppe og gymnastikk.
Felles kompetanse i bunn
Han så at hjelpeapparatet rundt demente er bygget opp på en annen måte i Danmark enn i Norge.
- I mange danske kommuner er det egne sykehjem for personer med demenssykdom. Da jeg jobbet der, fikk de nyansatte grundig opplæring i tilnærmingen til mennesker med demens. Vi lærte hvordan man kunne takle utagerende eller voldelig atferd, og hvordan man kunne bistå i mobilisering og forflytning av de med større hjelpebehov. Alle de ansatte; hjelpepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger; fikk grundig opplæring i hvordan man kunne hjelpe pasientene best mulig, sier Huseby.
Han erfarte at de ulike faggruppene som forholdt seg til demente, samarbeidet med hverandre på en mer strukturert måte enn han tror er tilfelle her i landet.
- De fleste sykehjem som enten er demensspesifikke eller har demensavdeling, har fysioterapeuter og ergoterapeuter blant de ansatte. En standardisert, fysisk og kognitiv kartlegging, ble gjort av alle pasientene. Dette ga føringer for hva som ble gjort videre.
Hans inntrykk var at de ansatte hadde en felles oppfatning og delte de samme tankene rundt
Gå til mediet- Demens har vært tilleggs- eller hoveddiagnose for mange av brukerne mine. Ofte kan jeg få en henvisning, der årsaken oppgis å være for eksempel endret funksjon relatert til fall. Så kan det komme fram i løpet av første hjemmebesøk at kognitiv svikt eller en begynnende demens er det egentlige problemet, sier Fjelldal Husby er utdannet i Esbjerg, Danmark 2015. Han jobbet ved flere avdelinger ved Aarhus Universitetshospital året etter, før han fikk et ettårig engasjement ved på et spesialsykehjem for mennesker med demens.
- Det var lærerikt. Jeg hadde ansvar for 36 brukere med demenssykdom i sen fase. Fokusområder var blant annet lungefysioterapi, rehabilitering etter brudd, forflytninger, trykksårsforebygging og fallforebygging. Utover dette var det ukentlige gruppetreninger, blant annet en sykkelgruppe og gymnastikk.
Felles kompetanse i bunn
Han så at hjelpeapparatet rundt demente er bygget opp på en annen måte i Danmark enn i Norge.
- I mange danske kommuner er det egne sykehjem for personer med demenssykdom. Da jeg jobbet der, fikk de nyansatte grundig opplæring i tilnærmingen til mennesker med demens. Vi lærte hvordan man kunne takle utagerende eller voldelig atferd, og hvordan man kunne bistå i mobilisering og forflytning av de med større hjelpebehov. Alle de ansatte; hjelpepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger; fikk grundig opplæring i hvordan man kunne hjelpe pasientene best mulig, sier Huseby.
Han erfarte at de ulike faggruppene som forholdt seg til demente, samarbeidet med hverandre på en mer strukturert måte enn han tror er tilfelle her i landet.
- De fleste sykehjem som enten er demensspesifikke eller har demensavdeling, har fysioterapeuter og ergoterapeuter blant de ansatte. En standardisert, fysisk og kognitiv kartlegging, ble gjort av alle pasientene. Dette ga føringer for hva som ble gjort videre.
Hans inntrykk var at de ansatte hadde en felles oppfatning og delte de samme tankene rundt
