«Stengt. Krigssone» står det på skiltet foran ruinene av det som var sentrumsområdet i Marawi. Folk i byen kaller det Ground Zero.
Fra et tak på den andre siden av elva ser Saawiya Ibrahim Amate (48) ut over sin ødelagte by. Hun peker på den gamle moskéen, som på mirakuløst vis overvelde fem måneders kamper. Huset hennes ligger like i nærheten. Der ble hun født, akkurat som foreldrene, besteforeldrene og mange generasjoner før det.
- Hele livet mitt finnes der, men jeg får ikke dra dit, sier hun med tårer i øynene.
Amate er en av de over 230 000 menneskene som fortsatt lever som internflyktninger etter kampene mellom Den islamske staten (IS) og filippinske regjeringsstyrker i Marawi for halvannet år siden.
- Hele mitt liv ble ødelagt på noen timer, og nå kan jeg bare stå her og stirre mot hjemmet mitt.
Men hennes sorg har etter hvert gått over til sinne. Hun, og mange andre, legger ansvaret på regjeringen. Den har ikke hørt på advarsler og tatt IS tilstrekkelig på alvor.
- Vi muslimer har alltid vært glemt av regjeringen i Manila. Om de bare hadde lyttet til folket i Marawi hadde dette aldri skjedd, erklærer hun.
Det er en holdning som deles av mange muslimer i det sørlige Filippinene, en region som i årevis har havnet bakerst i køen i den økonomiske utviklingen. Det har fått mange, særlig unge, til å radikaliseres.
- Det er for sent å hindre vår skuffelse, alt er allerede ødelagt. Mange flere vil slutte seg til opprørerne om vi ikke får komme hjem snart, sier Amate mens hun langsomt klatrer ned fra taket.
Det nye kalifatet i Sørøst-Asia
Kampene om by
