Så tok vi tester: Jeg blåste luft imot henne, og hun skrek av smerte. Jeg tilbød henne vann og hennes ubehag steg ytterligere.
Diagnosen var klar: hun hadde rabies (også kalt hundegalskap, red.anm.) - og det var for sent å redde henne.
Jentas familie visste at en hund hadde bitt henne, men de hadde blitt fortalt at tradisjonelle urter ville gjøre henne frisk. Derfor utsatte de å ta henne med til sykehuset. Jenta døde mindre enn en dag etter at hun kom til oss.
Hadde foreldrene hennes tatt henne med til sykehuset umiddelbart, slik at hun kunne få anti-rabiesserum og de nødvendige vaksinene - hadde hun vært i live i dag. Hennes mors sorgtunge skrik lyder fortsatt i ørene mine.
Dessverre: dette er ikke uvanlig
Som mangeårig spesialist i barnemedisin er jeg ikke ukjent med døden. Men å se et uskyldig barn omkomme av en tilstand som lett kunne vært forhindret, med enkle midler, det tar på. Og det verste av alt: Den lill
