- M oskeen eller kirken?
- Gjerne begge deler, svarer han.
Hans høyre hånd rører forsiktig borti hennes venstre. Et ømt blikk.
- Hvis hun er enig da. Hvis det bare var opp til meg, ville jeg gjerne at vi giftet oss både i kirken og moskeen.
Bistandsaktuelt møter 24 år gamle Tagy Bacar og kjæresten Loreena Gonzaga (26) i en grønn og frodig park i sentrum av Maputo, Mosambiks hovedstad. De sitter rundt et hvitt kafébord og drikker mango-juice med sugerør.
- Jeg var på en karaoke-bar, en søndag for to år siden. Jeg dro dit bare for å si hei til noen venner, forteller hun.
- Min kompis som også var der, ringte meg og sa: «Det er en jeg vil du skal møte», forteller han.
- Vi hadde felles venner, men hadde aldri møtt hverandre før, sier de i kor.
Søt musikk
Mens journalisten noterer seg den fantastiske utsikten over Det indiske hav, har de to nesten ikke blikk for annet enn hverandre.
- Da jeg så henne tenkte jeg «wow, hun er vakker», sier han.
- Jeg tenkte umiddelbart at han virket som en hyggelig kar.
- Jeg husker at hun hadde på seg en lilla buksedress. Hun satt og snakket med en venninne. Jeg satt meg ned ved siden av henne og sa «hei». Hun virket sjenert, litt tilbakeholden...
- Det var da han begynte å snakke om musikk og fiolinkonserter at jeg ble mer oppmerksom. Jeg spiller fiolin selv.
En gryende forelskelse. Ung kjærlighet. Akkurat som hvor som helst i verden. Samtidig helt unikt. Ikke fordi han er muslim og hun er katolikk. Men fordi hver eneste kjærlighetshistorie er unik - i hvert fall for den som er midt oppi den.
- Da vi begynte å snakke om musikk nevnte jeg noen komponister jeg liker. Og da tror jeg hun følte at jeg ikke bare serverte «pick up lines». At jeg faktisk var oppriktig interessert i henne, at jeg ville snakke, konversere, bli bedre kjent.
- Jeg tilbød meg å kjøre han hjem. Det ble ikke bare et raskt «ha-det!». Vi endte med å sitte i bilen og snakke i timevis, forteller hun. Og det ble utvekslet telefonnumre. Det ble sendt meldinger på sms og whatsapp. Det ble flere møter, flere bilturer, og flere gode samtaler...
Vår kjærlighet er større enn religion
Ber sammen
- Her i Mosambik har vi få problemer mellom kristne og muslimer. Det fins forskjeller når det gjelder tro og lære - vi tror på Jesus og de tror på Mohammed - men vi tror på den samme Gud. Vi har ingen fysiske konfrontasjoner mellom folk fra ulike religioner slik som i mange andre land, sier Carlos Banze.
Han er kledd i mørkegrå dress og lyseblå skjorte, med det hvite båndet gjennom skjortekraven som viser at han er nettopp det han er. Pastor.
Banze leder den presbyterianske menigheten i Mosambik - en gren av den protestantiske kirken - med cirka 200 000 medlemmer.
Jeg ber til Jesus Kristus og Gud, mens muslimene ber til Mohammed og Gud, men vi gjør det sammen.
Pastoren er også medlem av «Conselho dos religiões», et felles forum der de øverste lederne fra alle religioner i landet møtes - det være seg muslimer, kristne, jøder, hinduer og andre.
- Vi møtes for å diskutere felles problemer og anliggende, som fredsprosessen i landet, kampen mot barneekteskap, vold mot kvinner etc. Vi verdsetter det som forener oss, heller enn å krangle om forskjeller, understreker pastoren.
Kirken er en enkel beige murbygning. Det er ingen ornamenter, krusifikser eller storslagen kirkekunst å spore, hverken ute eller inne i kirkerommet: Kun et lite alter dekket av en rød velurduk, et stort, men helt enkelt brunt trekors, hvitmalte vegger og cirka førti rader med tr
