Fagpressenytt

... I dag er han fremdeles leder og er den som er ansvarlig for å motta varsler. DE SISTE årenes mediedekning av både Monika-saken og metoo-kampanjen viser hvor viktig det er at ledere og de som er mottakere av varsler, har solid kunnskap om hva god juridisk og psykologisk håndtering av varslingssaker faktisk innebærer. Vellykket håndtering av varslingssaker kan sammenlignes med vellykket håndtering av en krise. Lederes håndtering av slike saker vil også ha en signalverdi for andre varslere og dem det blir varslet om, ha stor innvirkning på en organisasjons omdømme og tillit, og ha avgjørende betydning for menneskene som er involvert. Søren Kierkegaards ord er treffende: «I ethvert møte med et annet menneske holder du en flik av dets liv i dine hender.»
Intervjuet er gjennomført av psykologspesialist Cecilie Thorsen, som de siste fem årene har drevet utstrakt rådgivning, lederstøtte og formidlingsvirksomhet i varslingssaker.
Den intervjuede er i 40-årene og var selv leder da han varslet om alvorlige kritikkverdige forhold som han først antok dreide seg om interne forhold, men som viste seg å ha forgreninger på politisk nivå. Dette medførte at sakens dimensjoner og alvor ble svært krevende å håndtere for ham som varsler. Saken fikk i en periode stort mediefokus hvor han opplevde omtale av ham selv som karakterdrap og at saken ble dreiet fra sak til person. Han følte seg rettsløs og fryktet for egen karriere og fremtid. Med bakgrunn i sakens omfang og karakter er intervjuobjektet anonymisert.
Intervjuobjektet har unike og verdifulle erfaringer. Han har selv vært varsler og fått stor oppmerksomhet i media. I dag er han leder og mottar varsler, og definerer dermed i stor grad hvordan varsler håndteres videre i sin organisasjon. I dette intervjuet reflekterer han rundt hvordan hans egen varslererfaringer påvirker hans håndtering av saker, og han gir råd til andre ledere om hvordan vanskelige varslingssaker best kan håndteres.

TRODDE ORGANISASJONEN ØNSKET VARSLER
- Kan du oppsummere dine erfaringer med å være i rollen som varsler?
- Jeg har opplevd mye potensielt krevende tidligere i mitt arbeidsliv. Men det jeg opplevde i denne situasjonen, var beinhardt og noe av det verste jeg har opplevd. Det var ille å ikke bli lyttet til og ikke nå frem med budskapet. Det opplevdes frustrerende at det ikke ble gjennomført en profesjonell granskning. Fokuset ble dreid fra saken til personen meg, og dette er prosesser man ikke selv har kontroll over. Det å stå alene i situasjonen var noe av det aller verste. I tillegg opplevde jeg en voldsom og negativ medieeksponering som føltes nærmest som karakterdrap. Jeg fryktet det ville få ødeleggende innvirkning på mine fremtidige muligheter i arbeidsmarkedet. Jeg var redd jeg ikke skulle kunne fortsette å ha en jobb, med alt dette innebærer av både økonomisk trygghet og sosialt fellesskap. Det kjentes nærmest som om livsgrunnlaget smuldret opp med hensyn til økonomi og trygghet. Mye av identiteten din forsvinner i det dragsuget.
- Da du varslet, satt du selv i en lederrolle. Hvilke tanker gjør du deg om det å være i lederposisjon og varsle om kritikkverdige forhold?
- Da jeg varslet, var jeg naiv. Jeg trodde det var ønsket fra daglig leder, styret og selve systemet jeg tilhørte, at jeg som leder skulle varsle om kritikkverdige forhold. Men én ting er hva som blir sagt, og en annen ting er hva som blir gjort!

SPRIK MELLOM PROSEDYRER OG PRAKSIS
- Hadde din organisasjon prosedyrer for håndtering av varsler?
- Ja, vi hadde skriftlige prosedyrer i henhold til arbeidsmiljøloven. Jeg kunne varsle muntlig og skriftlig, og til nærmeste overordn