Nå slår pendelen tilbake, og i flere deler av verden råder en økende grad av proteksjonisme.
Det stanser ikke de globale selskapene, som fremdeles finner det lønnsomt å operere i et stort marked, noe som understøttes av teknologiskutviklingen, som gjør det stadig enklere for dem å ha verden som lekegrind.
Men det økende fokuset innover kan gjøre samarbeidet om å videreutvikle de internasjonale skatteregler vanskeligere.
Det er synd, for de siste årene har både likningsmyndigheter og medier avslørt saker der svært lønnsomme multinasjonale selskaper betaler minimalt med skatt. De mest omtalte sakene i den senere tid er selskaper som Apple, Amazon, Google og Facebook. Men i rekken bak dem kommer en rekke andre eksempler.
Selskapene selv kaller det skatteplanlegging, eller tilpasning til regelverket. For å stramme inn regelverket og snurpe igjen smutthullene, har det de senere årene pågått et viktig internasjonale samarbeid. En sentral milepæl var året 2012, da G20-landene ble enige om å lage en konkret handlingsplan for å forebygge aggressiv, internasjonal skatteplanlegging. Planen, OECDs BEPS-plan, ble godkjent av G20-landene og OECD året etter. Parallelt med denne prosessen la EU-kommisjonen frem sin handlingsplan for å regulere skatteplanlegging; en plan alle medlemslandene har forpliktet seg til å følge opp, og der de må dokumentere virkemidlene de innfører. De to planene er komplementære, og det samarbeides om å koordinere arbeidet med å følge opp videreutviklingen og implementeringen av dette regelarbeidet.
En kjerne i disse prosessene er å lage et regelverk som er innrettet slik at det fanger opp hvor selskapene tjener sine penger, og skattlegger dem der, og ikke der de formelt er registrert.
I tillegg er det viktig å følge opp med sanksjoner. Et regelverk er ikke bedre enn systemet som følger det opp. En forutsigbar sammenheng mellom regelbrudd og de eventuelle reaksjonene dette utløser, øker insentivene til å holde seg innenfor regelverket. Dessuten er overvåking av effekten av tiltak viktig. Et eksempel på dette vises i artikkelen «Overskuddsflytting i flernasjonale foretak». Her synliggjør NHH-forskere hvordan skattegrunnlaget økte markant hos flernasjonale selskaper når regelverket og dokumentasjonskravet for intenprising ble strengere. Det viser hvorfor gjennomtenkte, internasjonale skatteregler er viktige. Verden er tjent med at aggressiv skatteplanlegging gjøres vanskeligere.
