Fysioterapeuten
05.02.2018
I undervisning og forskning på lungefysioterapi fokuseres det ofte på fysiologiske og somatiske aspekter ved sykdommen eller tilstanden, mens den psykiske siden av å ha redusert midlertidig eller varig lungefunksjon kan ha lett for å komme i bakgrunnen. I denne kronikken vil vi belyse psykisk helse og den terapeutiske alliansen som et viktig bidrag inn mot lungefysioterapi i praksis.
Lungefysioterapi gis til pasienter med kronisk lungesykdom som kols [1, 2], men også til pasienter på sykehus etter inngrep i thorax eller øvre abdomen [3, 4]. Lungefysioterapi er også aktuelt ved intensiv behandling på respirator og/eller etter annen mekanisk non-invasiv respirasjonsstøtte hvor det er fare for lungekomplikasjoner som atelektase, sekretopphopning og pneumoni [5].
Lungefysioterapi er tradisjonelt basert på inngående kunnskap om respirasjonsfysiologi, herunder kunnskap om blodgasser og lungefunksjon utført med spirometri, som forsert lungevolum målt første sekund etter maksimal inspirasjon (ofte oppgitt som FEV1 % av forventet aldersmatchet verdi) og tilsvarende total forsert lungevolum (FVC%) [6]. I tillegg vektlegges respirasjonsfrekvens og på hvilket volum pasienten puster, ofte referert til som høycostalt eller basalt respirasjonsmønster [7]. Sentralt i all lungefysioterapi er også respirasjonsøvelser, stillingsendringer og hosteteknikk, ofte med hjelpemidler som gir motstand til både inspirasjonsmuskler (IMT) og/eller motstand mot utpust (PEP). Begge i den hensikt å gjøre inspirasjonen dypere, forebygge atelektase og fjerne eventuelt sekret [7, 8]. Tidlig mobilisering og fysisk aktivitet [4] er også en viktig del av «lungefysioterapipakken» som er kunnskapsbasert, det vil si basert på erfaring, refleksjon og forskning (Helsebiblioteket.no).
Den psykiske siden
Vårt poeng med denne fagkronikken er ik
Gå til medietLungefysioterapi gis til pasienter med kronisk lungesykdom som kols [1, 2], men også til pasienter på sykehus etter inngrep i thorax eller øvre abdomen [3, 4]. Lungefysioterapi er også aktuelt ved intensiv behandling på respirator og/eller etter annen mekanisk non-invasiv respirasjonsstøtte hvor det er fare for lungekomplikasjoner som atelektase, sekretopphopning og pneumoni [5].
Lungefysioterapi er tradisjonelt basert på inngående kunnskap om respirasjonsfysiologi, herunder kunnskap om blodgasser og lungefunksjon utført med spirometri, som forsert lungevolum målt første sekund etter maksimal inspirasjon (ofte oppgitt som FEV1 % av forventet aldersmatchet verdi) og tilsvarende total forsert lungevolum (FVC%) [6]. I tillegg vektlegges respirasjonsfrekvens og på hvilket volum pasienten puster, ofte referert til som høycostalt eller basalt respirasjonsmønster [7]. Sentralt i all lungefysioterapi er også respirasjonsøvelser, stillingsendringer og hosteteknikk, ofte med hjelpemidler som gir motstand til både inspirasjonsmuskler (IMT) og/eller motstand mot utpust (PEP). Begge i den hensikt å gjøre inspirasjonen dypere, forebygge atelektase og fjerne eventuelt sekret [7, 8]. Tidlig mobilisering og fysisk aktivitet [4] er også en viktig del av «lungefysioterapipakken» som er kunnskapsbasert, det vil si basert på erfaring, refleksjon og forskning (Helsebiblioteket.no).
Den psykiske siden
Vårt poeng med denne fagkronikken er ik
