Fysioterapeuten
08.12.2017
Fysioterapeuten ønsker å belyse samarbeidsprosjektet som foregår i Midt-Norge, hvor fysioterapeuter og fastleger samarbeider om koordinert innsats overfor pasientene. Prosjektet heter Samhandlende team i primærhelsetjenesten. Denne artikkelen innleder reportasjen på de neste sidene.
Gudmund Grønhaug, fysioterapeut og ph.d.stipendiat, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
Denne artikkelen er en norsk, omskrevet versjon av «Addressing the elephant in the room: a possible new way to increase patient adherence to medical advice», publisert i Patient Preference and Adherence (2017:11): 1083-1089.
Bakgrunn
Utfallet av langt de fleste behandlinger avhenger i større eller mindre grad av komplekse psykologiske og sosiokulturelle faktorer som er langt utenfor helsepersonells kontroll. Samtidig er nettopp pasienters oppfølging av foreslått behandling en av de viktigste faktorene for et vellykket behandlingsforløp. Pasienters oppfølging og egeninnsats spenner fra å skulle ta en gitt medisin en eller flere ganger om dagen til å følge en diett eller gjennomføre egentrening med gitt intensitet og varighet. Pasienters oppfølging av behandling har vist seg å være lav, uavhengig av helseproblemets alvorlighetsgrad, noe som har vært gjenstand for oppmerksomhet hos bl.a. WHO i over 20 år. [1-4].
Vi lever i et stadig mer komplekst samfunn, hvor det er mer åpne forhold mellom kulturer enn tidligere, og god kunnskap om interkulturell kommunikasjon er nødvendig i helsevesenet. Flesteparten av de som arbeider i helsevesenet anser seg selv som gode til å kommunisere med pasientene, også på tvers av ulike kulturelle ståsteder. [5]. Dette synet på egne ferdigheter undergraves imidlertid av studier som viser at de som ser på seg selv som gode til å kommunisere med pasienter, ofte rangeres motsatt av pasientene selv. [6]. Det er derfor grunn til å tro at det fremdeles kan hentes effekter ut av å endre hvordan helsepersonell kommuniserer med pasientene.
Det har i de senere år vært et tiltagende fokus på pasientens rolle i helsevesenet, og pasienten blir nå ansett som noe mer enn bare en mottaker av helsehjelp. Dette har vist seg gjennom en rekke tiltak og kampanjer i helsevesenet, hvor man har sett på kommunikasjon med pasienter i konsultasjonen, pasienten som ekspert på egen helse og pasientsentrert behandling - for å nevne noe. På tross av disse kampanjene er det lite som tyder på at pasienters oppfølging av behandling har endret seg, og det er så langt ikke gjort noen evaluering av hvorvidt pasienter har opplevd effekter som resultat av endringer i kontakten med helsepersonell eller i økt behandlingskvalitet [7]. I tillegg kommer introduksjon av e-helse og m-helse som verktøy til å bedre interaksjonen med pasientene, og for å bedre pasienters oppfølging av behandling. Både e- og
Gå til medietDenne artikkelen er en norsk, omskrevet versjon av «Addressing the elephant in the room: a possible new way to increase patient adherence to medical advice», publisert i Patient Preference and Adherence (2017:11): 1083-1089.
Bakgrunn
Utfallet av langt de fleste behandlinger avhenger i større eller mindre grad av komplekse psykologiske og sosiokulturelle faktorer som er langt utenfor helsepersonells kontroll. Samtidig er nettopp pasienters oppfølging av foreslått behandling en av de viktigste faktorene for et vellykket behandlingsforløp. Pasienters oppfølging og egeninnsats spenner fra å skulle ta en gitt medisin en eller flere ganger om dagen til å følge en diett eller gjennomføre egentrening med gitt intensitet og varighet. Pasienters oppfølging av behandling har vist seg å være lav, uavhengig av helseproblemets alvorlighetsgrad, noe som har vært gjenstand for oppmerksomhet hos bl.a. WHO i over 20 år. [1-4].
Vi lever i et stadig mer komplekst samfunn, hvor det er mer åpne forhold mellom kulturer enn tidligere, og god kunnskap om interkulturell kommunikasjon er nødvendig i helsevesenet. Flesteparten av de som arbeider i helsevesenet anser seg selv som gode til å kommunisere med pasientene, også på tvers av ulike kulturelle ståsteder. [5]. Dette synet på egne ferdigheter undergraves imidlertid av studier som viser at de som ser på seg selv som gode til å kommunisere med pasienter, ofte rangeres motsatt av pasientene selv. [6]. Det er derfor grunn til å tro at det fremdeles kan hentes effekter ut av å endre hvordan helsepersonell kommuniserer med pasientene.
Det har i de senere år vært et tiltagende fokus på pasientens rolle i helsevesenet, og pasienten blir nå ansett som noe mer enn bare en mottaker av helsehjelp. Dette har vist seg gjennom en rekke tiltak og kampanjer i helsevesenet, hvor man har sett på kommunikasjon med pasienter i konsultasjonen, pasienten som ekspert på egen helse og pasientsentrert behandling - for å nevne noe. På tross av disse kampanjene er det lite som tyder på at pasienters oppfølging av behandling har endret seg, og det er så langt ikke gjort noen evaluering av hvorvidt pasienter har opplevd effekter som resultat av endringer i kontakten med helsepersonell eller i økt behandlingskvalitet [7]. I tillegg kommer introduksjon av e-helse og m-helse som verktøy til å bedre interaksjonen med pasientene, og for å bedre pasienters oppfølging av behandling. Både e- og
