Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bok og bibliotek
Bok og bibliotek er et fagtidsskrift for biblioteksektoren i Norge. Tidsskriftet tar opp temaer, trender og nyheter som angår bibliotek og bibliotekpolitikk, for eksempel nye arbeidsformer, teknologiske utfordringer, litteratur- og kulturformidling, bibliotekforskning, lokaler og prosjekter. Bladet skal stimulere til faglig refleksjon og debatt og også holde et fokus på de kulturpolitiske rammene som omgir biblioteksektoren. Bladet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten.
I anledning av at Ål kulturhus får landsdelsscene for dans, blir det også plass til et helt nytt og moderne bibliotek, som vil stå ferdig sommeren 2019.
Hvorfor er samers og kveners bruk av bibliotekene ikke nevnt i norsk bibliotekhistorie? Hvilken rolle var bibliotekene tiltenkt i fornorskningspolitikken? Hvilken betydning har bibliotekene hatt for utvikling av en politisk offentlighet for samer og kvener?
En fireårig sort og hvit cocker spaniel bjeffer begeistret mens hun danser av glede og slipper meg nesten ikke inn i den solfylte leiligheten i Christianshavn i København. Kvinnen som holder hunden tilbake er svært høy og svært lys. Hun smiler strålende. Hun er også gravid, en bitteliten mage har så vidt begynt å vise seg på den slanke midjen.
- Jeg leter etter en forbindelse mellom det enkelt mennesket og verdenshistorien. Men jeg leter også etter - det er et spor som går igjennom hele mitt verk - forbindelsen mellom forelskelsen og revolusjonen, mellom kjærligheten og stabiliteten i samfunnet, sier Madame Nielsen.
Ragnar Audunson ble tilsatt som den første norske professoren i bibliotekfag i 1999. Noen få år senere opprettet daværende Bok og Bibliotek-redaktør spalten «Professor'n», som siden har vært fast innslag i bladet helt fram til denne utgaven. Nå takker professoren for seg, og vi bedt ham ta oss med opp fugleperspektiv for å kikke ned på enkelte sider av biblioteksektoren.
Å tale og å tie omfattar fire essay, det mest sentrale er «Ettertanke etter Handke», som har sin bakgrunn striden om romanen Arv og miljø (2016) og tilhøyrande diskusjon om «virkelighetslitteraturen».