Bok og bibliotek
01.11.2018
- Jeg leter etter en forbindelse mellom det enkelt mennesket og verdenshistorien. Men jeg leter også etter - det er et spor som går igjennom hele mitt verk - forbindelsen mellom forelskelsen og revolusjonen, mellom kjærligheten og stabiliteten i samfunnet, sier Madame Nielsen.
- Jeg har noen forskjellige spor i mitt verk. Det ene er forbindelsen mellom det lille mennesket og verdenshistorien, det andre er kjærlighetens paraleller til verdenshistorien - at det som skjer mellom to mennesker kan ha parallleller til det som skjer i verdenshistorien, forteller Madame.
Det danske forfatter-fenomenet som kaller seg Madame Nielsen, tidligere kjent som Claus Beck-Nielsen, deretter Nielsen, så «navnløs», skriver en romantriologi om kjærlighet, forteller hun meg. Men akkurat nå har hun gitt ut det hun kaller en grøsser, med tittelen «The Monster». Den kommer på norsk på nyåret.
- Med «The Monster» har jeg ønsket å bevege meg inn i det ukjente, å følge mine egne fascinasjoner og redsler. Det uhyggelige. Den er jo uhyggelig på mange måter også, ikke sant? New York er kanskje den byen i verden som i høyeste grad er en myte, og som alle kjenner når de kommer dit. Når man kommer til New York, vandrer man inn i det man har sett på film. Og byen forsøker selv å leve opp til sin egen myte, og det kan den selvfølgelig ikke, sier Madame Nielsen.
- Jeg er fascinert over at jeg har skrevet en grøsser. Jeg har skrevet noe som er forførende, men samtidig uhyggelig, og det hadde jeg aldri gjort før. Det er også mye eufori i boken. Vanvidd. «The Monster» er en slags Raskolnikov. Den har noe av den euforien som ligger i Dostojeviskijs Raskolnikov. Besettelsen. Manien.
- Det er en ganske mørk reise, som om du har en fascinasjon for et USA som står for noe annet enn eller det motsatte av Europa? Du kritiserer USA en god del?
- Ja ja. Man skal kritisere alt.
- Men ikke kritisere USA spesielt?
- Jeg har en stor fascinasjon og kjærlighet til New York, jeg elsker New York. Jeg forsøker å være nådesløs overfor alle, også meg selv..
De store pasjonene og verdenshistorien
Madame Nielsen understreker at «The Monster» er et unntak. Hovedsporet - under dette forfatternavnet - er å utforske kjærligheten i en romantriologi: «Den endeløse sommeren», «Det høyeste vesen» og en tredje som ennå er uskrevet.
- I forelskelsen ligger det en like stor kraft som i verdenshistorien. Den minner om revolusjonære tilstander. Forelskelsen er et brudd i tiden, den bringer tiden til opphør på samme måte som en revolusjon bringer historien til opphør, sier hun.
- Mennesker kan ikke bære kraften som ligger i forelskelsen. Den er nødt til å transformere seg til kjærlighet og bli rolig. Man blir nødt til å vende tilbake til hverdagen igjen, ellers destruerer den menneskene. På samme måte er det med revolusjonen i et samfunn. Man kan ikke ha den permanente revolusjon. Man er nødt til å finne en hverdag, en måte å få et samfunn til å fungere, også det kjedelige, mener den danske forfatteren.
Død og begravet
Hennes eget liv virker langt fra kjedelig, og er godt dokumentert i danske aviser over flere tiår. Forfatteren, som ble født i 1963, droppet fra 2000 både fornavnet og det karakteristiske Beck og ble til en anonym Nielsen - en ukjent, venneløs og hjemløs mann som levde fra hånd til munn. Da en papirløs person dukket opp i avisredaksjoner og offentlige kontorer i 2000 og 2001 tilsynelatende uten å kunne gjøre rede for hvem han var, skapte det store oppslag (som «Hvem er jeg?», Ekstra Bladet, 5. januar 2001.) Men uten identitet var umulig å gi ham noen form for sosialhjelp eller andre offentlige midler.
En periode bodde personen ifølge danske medier i leiligheten til semiotikk-professoren Per Aage Brandt, som var på reise i USA. Han brukte Brandts klær, svarte på brevene og emailene hans og forsøkte ifølge danske medier å tenke og leve som Brandt.
I 2001 erklærte forfatteren like godt Claus Beck-Nielsen for død, og året etter utkom boken «Selvudslettelser». Samme år grunnla han Das Beckwerk, med tydelig referanse til Warhols The Factory. Da han i 2003 anonymt utga boken «Claus Beck-Nilsen (1963-2001). En biografi» beskrev den navnl�
Gå til medietDet danske forfatter-fenomenet som kaller seg Madame Nielsen, tidligere kjent som Claus Beck-Nielsen, deretter Nielsen, så «navnløs», skriver en romantriologi om kjærlighet, forteller hun meg. Men akkurat nå har hun gitt ut det hun kaller en grøsser, med tittelen «The Monster». Den kommer på norsk på nyåret.
- Med «The Monster» har jeg ønsket å bevege meg inn i det ukjente, å følge mine egne fascinasjoner og redsler. Det uhyggelige. Den er jo uhyggelig på mange måter også, ikke sant? New York er kanskje den byen i verden som i høyeste grad er en myte, og som alle kjenner når de kommer dit. Når man kommer til New York, vandrer man inn i det man har sett på film. Og byen forsøker selv å leve opp til sin egen myte, og det kan den selvfølgelig ikke, sier Madame Nielsen.
- Jeg er fascinert over at jeg har skrevet en grøsser. Jeg har skrevet noe som er forførende, men samtidig uhyggelig, og det hadde jeg aldri gjort før. Det er også mye eufori i boken. Vanvidd. «The Monster» er en slags Raskolnikov. Den har noe av den euforien som ligger i Dostojeviskijs Raskolnikov. Besettelsen. Manien.
- Det er en ganske mørk reise, som om du har en fascinasjon for et USA som står for noe annet enn eller det motsatte av Europa? Du kritiserer USA en god del?
- Ja ja. Man skal kritisere alt.
- Men ikke kritisere USA spesielt?
- Jeg har en stor fascinasjon og kjærlighet til New York, jeg elsker New York. Jeg forsøker å være nådesløs overfor alle, også meg selv..
De store pasjonene og verdenshistorien
Madame Nielsen understreker at «The Monster» er et unntak. Hovedsporet - under dette forfatternavnet - er å utforske kjærligheten i en romantriologi: «Den endeløse sommeren», «Det høyeste vesen» og en tredje som ennå er uskrevet.
- I forelskelsen ligger det en like stor kraft som i verdenshistorien. Den minner om revolusjonære tilstander. Forelskelsen er et brudd i tiden, den bringer tiden til opphør på samme måte som en revolusjon bringer historien til opphør, sier hun.
- Mennesker kan ikke bære kraften som ligger i forelskelsen. Den er nødt til å transformere seg til kjærlighet og bli rolig. Man blir nødt til å vende tilbake til hverdagen igjen, ellers destruerer den menneskene. På samme måte er det med revolusjonen i et samfunn. Man kan ikke ha den permanente revolusjon. Man er nødt til å finne en hverdag, en måte å få et samfunn til å fungere, også det kjedelige, mener den danske forfatteren.
Død og begravet
Hennes eget liv virker langt fra kjedelig, og er godt dokumentert i danske aviser over flere tiår. Forfatteren, som ble født i 1963, droppet fra 2000 både fornavnet og det karakteristiske Beck og ble til en anonym Nielsen - en ukjent, venneløs og hjemløs mann som levde fra hånd til munn. Da en papirløs person dukket opp i avisredaksjoner og offentlige kontorer i 2000 og 2001 tilsynelatende uten å kunne gjøre rede for hvem han var, skapte det store oppslag (som «Hvem er jeg?», Ekstra Bladet, 5. januar 2001.) Men uten identitet var umulig å gi ham noen form for sosialhjelp eller andre offentlige midler.
En periode bodde personen ifølge danske medier i leiligheten til semiotikk-professoren Per Aage Brandt, som var på reise i USA. Han brukte Brandts klær, svarte på brevene og emailene hans og forsøkte ifølge danske medier å tenke og leve som Brandt.
I 2001 erklærte forfatteren like godt Claus Beck-Nielsen for død, og året etter utkom boken «Selvudslettelser». Samme år grunnla han Das Beckwerk, med tydelig referanse til Warhols The Factory. Da han i 2003 anonymt utga boken «Claus Beck-Nilsen (1963-2001). En biografi» beskrev den navnl�
