Bok og bibliotek
24.09.2025
Hvilken rolle spiller biblioteket for de voldsherjede innbyggerne i Gaza? Og når krigen raser der, hva betyr biblioteket her hjemme?
«Alpetaggene ligner haitenner, stikker opp av det tette skydekket over Sentral-Europa i et konstant glefs. De tvinger vinden i forskjellige retninger, den river i flyet fra alle kanter, og vi er så små her vi sitter ...»
Dette er åpningen av Helga Flatlands bok «En moderne familie». Det er en av bokens hovedpersoner Liv som gjør disse betraktningene. Det er et frempek. Noe dystert skal komme, og vi blir advart allerede i bokens start.
Hvilke fortellinger?
Ødeleggelser eller tilintetgjørelse av arkiver, bibliotek og museer er alltid frempek på at noe svært alvorlig er i ferd med å skje. Slike handlinger defineres også som krigsforbrytelser. Disse forbrytelsene er dessverre ikke unik for Palestinerne. Vi har gjentatte ganger sett at krigsherrer og terrorgrupper anser det som viktig å fjerne kulturarv, og med det folkets fortellinger.
Dette leder til spørsmålene: Hvilke fortellinger skal få plass i biblioteket? Hva er formidling, og hva er aktivisme? Ikke minst: Hva står egentlig i bibliotekloven? Hva åpner eller lukker for ulik aktivitet i biblioteket?
I sitt motsvar til meg skriver Knut Skansen at biblioteket alltid må «overlate til leseren, deltakere på en debatt, brukeren av biblioteket å gjøre seg opp sin egen mening - og da må bibliotekinstitusjonen avstå fra å ha en egen».
Som jeg tidligere har antydet, mener jeg dette også gjelder ved publisering av støttedikt for Palestina. Leseren må få gjøre seg opp sin egen mening. Det er verdt å reflektere over om ikke holdningene til slik publisering ville vært annerledes om de ikke kom i kjølvannet av 7. oktober. For flere år siden kjøpte jeg en skjorte-bluse som har kefijeh-mønster. Denne har i varierende grad blitt oppfattet som politisk, alt etter oppmerksomheten rundt den pågående okkupasjonen av Palestina.
Det viktigste ordet
Uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og deba
Gå til medietDette er åpningen av Helga Flatlands bok «En moderne familie». Det er en av bokens hovedpersoner Liv som gjør disse betraktningene. Det er et frempek. Noe dystert skal komme, og vi blir advart allerede i bokens start.
Hvilke fortellinger?
Ødeleggelser eller tilintetgjørelse av arkiver, bibliotek og museer er alltid frempek på at noe svært alvorlig er i ferd med å skje. Slike handlinger defineres også som krigsforbrytelser. Disse forbrytelsene er dessverre ikke unik for Palestinerne. Vi har gjentatte ganger sett at krigsherrer og terrorgrupper anser det som viktig å fjerne kulturarv, og med det folkets fortellinger.
Dette leder til spørsmålene: Hvilke fortellinger skal få plass i biblioteket? Hva er formidling, og hva er aktivisme? Ikke minst: Hva står egentlig i bibliotekloven? Hva åpner eller lukker for ulik aktivitet i biblioteket?
I sitt motsvar til meg skriver Knut Skansen at biblioteket alltid må «overlate til leseren, deltakere på en debatt, brukeren av biblioteket å gjøre seg opp sin egen mening - og da må bibliotekinstitusjonen avstå fra å ha en egen».
Som jeg tidligere har antydet, mener jeg dette også gjelder ved publisering av støttedikt for Palestina. Leseren må få gjøre seg opp sin egen mening. Det er verdt å reflektere over om ikke holdningene til slik publisering ville vært annerledes om de ikke kom i kjølvannet av 7. oktober. For flere år siden kjøpte jeg en skjorte-bluse som har kefijeh-mønster. Denne har i varierende grad blitt oppfattet som politisk, alt etter oppmerksomheten rundt den pågående okkupasjonen av Palestina.
Det viktigste ordet
Uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og deba
