Bok og bibliotek
01.11.2018
Ragnar Audunson ble tilsatt som den første norske professoren i bibliotekfag i 1999. Noen få år senere opprettet daværende Bok og Bibliotek-redaktør spalten «Professor'n», som siden har vært fast innslag i bladet helt fram til denne utgaven. Nå takker professoren for seg, og vi bedt ham ta oss med opp fugleperspektiv for å kikke ned på enkelte sider av biblioteksektoren.
Inkludert bibliotekhøgskolen som Ragnar Audunson begynte på i 1979, har han vært over 40 år i sektoren, og sett flere trender og forandringer.
- Det er selvsagt vanskelig å komme utenom digitaliseringen. Da jeg begynte på bibliotekskolen i 1979, var digitalisering for det fleste i samfunnet et fremmedord, selv om det må sies at bibliotekfeltet var tidlig ute. Allerede da jeg begynte på skolen i 1979 var edb etablert som undervisningsfag. Ennå tidligere, i 1969, ble det holdt et møte om digitalisering, eller med datidens språk, kan vi vel kalle det automatisering. Det kom mange på det møtet, som for øvrig ble referert i Bok og Bibliotek, så man har lenge vært oppmerksom på at noe var i gjære.
- Det var også rundt 1979 at Lancaster skrev sine bøker om det papirløse samfunn og bibliotek. Det dukket opp spådommer om bibliotekets død. Det har imidlertid ikke skjedd. Tvert i mot har biblioteket som fysisk sted, bare styrket sin posisjon, sier Audunson og legger noen tall på bordet:
- I en SSB-undersøkelse fra 1979 oppga 25 prosent av befolkningen at de hadde vært på biblioteket det siste året, mens tallet for Danmark lå på bortimot 50 prosent. Så fikk vi en kraftig vekst i besøket i Norge og gikk opp mot 50 prosent i løpet av de neste 10 årene, og der har det ligget siden da. Tatt i betraktning at folks medievaner har endret seg sterkt, er dette en bemerkelsesverdig utvikling. Et annet typisk trekk er at den forholdsvis lave andelen som hadde vært på møter og arrangement i bibliotekene, lå ganske stabilt fram til 2006. Da begynte det å ta av, og bibliotekene som møteplass og arena ble stadig tydeligere.
- Hvis jeg skal peke på en annen endring de siste tiårene, har sammensetningen av hvem som jobber i bibliotek forandret seg betraktelig. Jeg gjorde en undersøkels
Gå til mediet- Det er selvsagt vanskelig å komme utenom digitaliseringen. Da jeg begynte på bibliotekskolen i 1979, var digitalisering for det fleste i samfunnet et fremmedord, selv om det må sies at bibliotekfeltet var tidlig ute. Allerede da jeg begynte på skolen i 1979 var edb etablert som undervisningsfag. Ennå tidligere, i 1969, ble det holdt et møte om digitalisering, eller med datidens språk, kan vi vel kalle det automatisering. Det kom mange på det møtet, som for øvrig ble referert i Bok og Bibliotek, så man har lenge vært oppmerksom på at noe var i gjære.
- Det var også rundt 1979 at Lancaster skrev sine bøker om det papirløse samfunn og bibliotek. Det dukket opp spådommer om bibliotekets død. Det har imidlertid ikke skjedd. Tvert i mot har biblioteket som fysisk sted, bare styrket sin posisjon, sier Audunson og legger noen tall på bordet:
- I en SSB-undersøkelse fra 1979 oppga 25 prosent av befolkningen at de hadde vært på biblioteket det siste året, mens tallet for Danmark lå på bortimot 50 prosent. Så fikk vi en kraftig vekst i besøket i Norge og gikk opp mot 50 prosent i løpet av de neste 10 årene, og der har det ligget siden da. Tatt i betraktning at folks medievaner har endret seg sterkt, er dette en bemerkelsesverdig utvikling. Et annet typisk trekk er at den forholdsvis lave andelen som hadde vært på møter og arrangement i bibliotekene, lå ganske stabilt fram til 2006. Da begynte det å ta av, og bibliotekene som møteplass og arena ble stadig tydeligere.
- Hvis jeg skal peke på en annen endring de siste tiårene, har sammensetningen av hvem som jobber i bibliotek forandret seg betraktelig. Jeg gjorde en undersøkels
