Fagpressenytt

- Reis rundt og sjå på ulike fjøs, og snakk med andre bønder om kva som fungerer og ikkje fungerer hos dei, før du bestemmer deg for fjøsløysing.

SULDAL: Anne-Mette og Bjørn Kjetil Askvik var framsynte nok til å planleggje for ein framtidig robot då dei bygde om frå båsfjøs til lausdrift i 2010.

Melkebonde Lars Arne Havdal fra Rennebu i Sør-Trøndelag forstår ikke alles higen etter hørselvern med DAB. Teknologien er allerede på plass, ved å ta i bruk nettradio og blåtann, argumenterer han.

Senterpartiet mener kravet er ineffektivt, dyrt og byråkratisk.

Trass i avgrensa ressursar og ein fjøs som ikkje er optimal, har Lars Espevik greidd å auke avdråtten til 9 982 kilo EKM.

Arronderinga på Espevik gjer det umogleg å kombinere robot og beiting. Løysinga blir ein 120 kvadratmeter stor luftegard.

TYSVÆR: Mjølkefjøsen til Lars Espevik er påbygd, liten og trang, men han fungerer. Og med ny sinku- og kalveavdeling skal den bli enda betre.

60 prosent av alle arter i Norge finnes i skog som eies og forvaltes av norske skogeiere. Skogeierne har tatt, og tar, et stort ansvar for å bevare og utvikle det biologiske mangfoldet.

Med termometer til 140 kroner har Henrik Stenberg sjekket jordtemperaturen på flere steder i egen åker. At det var så stor forskjell mellom åker i stubb og høstpløyd, overrasket korndyrkeren.

I år er VIPS-landbruk (Varsling innen planteskadegjørere) kommet i en helt ny utgave. Denne virker like bra på nettbrett og smarttelefon som på PC. Dermed har VIPS-landbruk blitt mer brukervennlig, skriver NIBIO på sine hjemmesider.