Norskregulerte banker har strengere kapitalkrav enn utenlandske filialbanker med virksomhet i Norge. Dette har finansnæringen gjentatte ganger tatt opp med Finansdepartementet og politikerne på Stortinget, så langt uten resultat. Men nå er det mye som tyder på at næringen får gehør både hos politikere og i departementet.
En av dem som har engasjert seg er stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap). Hun har skrevet brev til Stortingets presidentskap og vil gjerne vite hvorfor det er en svært ulik innretning av kapitalkrav for de norskregulerte bankene og de utenlandske filialbankene med virksomhet i Norge. I tillegg vil hun vite hvordan finansministeren mener dette påvirker de norske bankenes konkurransekraft. I svaret fra Siv Jensen er det flere gode nyheter for norskregulerte banker.
KLAR ULEMPE
- Etter at nye kapitalkravsregler trådte i kraft i EU i 2014 har kapitalkravene for norskregulerte banker og utenlandskregulerte filialbanker som opererer i Norge utviklet seg svært forskjellig. Norske banker er pålagt vesentlig strengere krav, særlig for utlån til norsk næringsliv, noe som har bidratt til at de har tapt markedsandeler. De utenlandske filialbankene - i hovedsak nordiske storbanker - står nå for nær 40 prosent av utlånene til norske bedrifter. Det betyr altså at en betydelig andel av kredittvirksomheten i Norge i hovedsak reguleres fra utlandet - og ikke av norske myndigheter. Med ventet EØS-tilpasning i andre halvår i år skulle man forvente at denne skjevreguleringen ville bortfalle, men det er varslet nye, motvirkende tiltak fra norske myndigheter (Finanstilsynet), som ikke vil omfatte de utenlandske filialbankene, skriver


































































































