De første 20-30 år betydde det en syklus på 6-7 år, og drastisk reduksjon i analfabetismen. I 1960 var bare 36% av barn på folkeskolen, 24 % av jenter og 48 % av gutter[1]. Seks land hadde mindre enn 10 %. Ni av ti voksne var analfabet. De siste 10-15 år har lengden på hva som er betraktet som grunnskole blitt forlenget til 8-10 år, inkludert forskole. Denne artikkelen refererer til denne lengre syklusen som grunnskole for all.
Arbeidet har vært givende, men resultatet er skuffende. De fleste land er fremdeles langt fra å nå målet om folkeskole for alle. I 2017 var 21% av barn i folkeskolealder ikke på skolen. En fjerdedel av aldersgruppen 15-24 år - og 43% av alle voksne kvinner - var analfabet. Videre, over de siste ti år har framgangen stagnert på et nivå vel under full skoledekning. Fortsetter nåværende trender vil de fleste land ikke nå dette målet selv innen 2030.
De nasjonale myndigheter bærer hovedansvaret for at målet ikke er nådd. Men de av oss som over lang tid har arbeidet med utdanning innen bistandssektoren må også reflektere over hvorfor vi, og våre institusjoner, ikke har vært mer effektive i å hjelpe dem. Vi må også spørre hvor relevant det globale bærekraftige utviklingsmål for utdanning er for de fleste afrikanske land. Vil de prioritetene dette målet impliserer føre til at folkeskole for all ikke blir en realitet selv innen 2030?
Folkeskole for alle: Et «moving target»
FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948 inkluderer obligatorisk og gratis folkeskole for alle som et felles mål for «alle folk og alle nasjoner». Dette prinsippet ble bekreftet av utdanningsministre fra 35 land i Afrika sør for Sahara i deres første regionale utdanningskonferanse i Addis Ababa i 1961. Målet skulle nås i 1980. Til tross for stor fremgang ble det ikke nådd[2], og ble utsatt i følgende globale konferanser: Først til 2000 i 1990 (Jomtien, Thailand), så til 2015 i 2000 (Dakar, Senegal) og nå til 2030 i 2015 som del av det nye bærekraftige utviklingsmålet for utdanning.
Utdanningsmålet er mål nummer fire blant de 17 bærekraftige utviklingsmålene. Det har syv delmål som dekker forskjellig deler av utdanningssystemet. Men til forskjell fra tidligere er folkeskole for alle ikke lenger et selvstendig mål men er inkludert under delmål 4.1 som oppfordrer til at alle innen 2030 skal fullfører grunn- og videregående skole (tilsammen vanligvis 12 år).
En kombinasjon av utfordringer spesielt vanskelige for Afrika sør for Sahara (mer nedenfor) gjør at risikoen er høy for at de fleste land ikke vil nå selv 6-7 års folkeskole for all innen 2030. Denne risikoen er forsterket av det bærekraftige utviklingsmålet for utdanning som oppfordrer alle land til å forsikre at alle fullfører videregående skole og har adgang til høyere utdanning (delmål 4.3).
Disse målene er greie for mange land i Asia og Latin Amerika hvor barne-kullene ikke vokser, 8-10 års grunnskole for alle snart er en realitet, og moderniseringen av økonomien generelt er mer avansert enn i Afrika. Men de passer dårlig forholdene i de fleste land i Afrika sør for Sahara hvor raskt voksende arbeidsledighet for ungdom med videregående og høyere utdanni
