- Fysisk aktivitet kan heller komme inn i fase to, når personen skal stabilisere vekta. Fedme er en matrelatert tilstand, ikke en treningsrelatert tilstand, sier Ødegård til Fysioterapeuten.
For lite nyansert
Anne Mette Rustaden er fysioterapeut og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hun har tatt doktorgraden sin på styrketrening og fedme. Rustaden sier at Ødegård har rett når hun viser til store oversiktsartikler som konkluderer med at endringer i kosthold er viktigst når folk med fedme vil ned i vekt.
- Det er vanskelig å få til stor nok treningsmengde til at det har effekt på vekta, sier hun.
Samtidig mener Rustaden at debatten er blitt lite nyansert og for forenklet. Hun er redd budskapet om å droppe fysisk aktivitet kan oppfattes feil. Det er ikke kommet fram tydelig nok at det er flere grupper inne i bildet: de overvektige og de med fedme, og om det er fedme med eller uten tilleggsdiagnoser, mener hun. Rustaden oppfatter at overlegen har snakket om de tyngste, og mener at media og debattanter burde presisert dette.
- Jeg er redd for at de som har fem til 15 kilo for mye også vil tro at de kan droppe å trene, at de mister motivasjonen. Noen kan bruke dette for å lette sin egen dårlige samvittighet over å være for lite i bevegelse. Uansett om man går ned i vekt eller ei, gir trening eller fysisk aktivitet store helsegevinster. For mange i denne gruppa vil de positive effektene av fysisk aktivitet være viktigere enn fem kilo fram eller tilbake i vekt, sier fysioterapeuten.
- Det er viktig at vi fysioterapeuter som møter pasienter i
