NNN-arbeideren
24.08.2016
Tom Holliday (23) og Phoebe Wheeler (19) jobber til alle døgnets tider, men er likevel avhengig av sosialhjelp for å overleve. I Storbritannia vokser gruppen av «working poor» - fattige arbeidere - kraftig. Fagbevegelsen kjemper de unges kamp for anstendig lønn og rettigheter.
Jo lengre bort fra sentrum, jo mer fattig blir det, sier Tom Holliday.
Han går i en av sine favorittgater i Cambridge; en litt sliten, men fargerik og sjarmerende handlegate, noe utenfor sentrum.
Sammen med Phoebe Wheeler viser han rundt og forteller om livet som ung i en passe stor by i Storbritannia.
Det kan til tider være et tøft liv, forteller de.
- Den delte byen Cambridge ligger 80 km øst for london og godt over en times reise med toget. Fra stasjonen ses universitetsbygninger og forskningsparker. Nord for sentrum ligger Silicon Fen med Storbritannias viktigste høyteknologiske bedrifter og laboratorier.
Bygningsarbeidere synes å ha nok å gjøre. Studentboliger skal stå ferdige til studiestart. Den labourstyrte byen er i økonomisk vekst.
- Men velstanden er ujevnt fordelt. Cambridge er omtalt som «tale of two cities»
eksempler på en delt by.
Tom Holliday og Phoebe Wheeler kjenner seg mer hjemme i beskrivelsen av dem som ikke har nytt godt av den økonomiske oppturen. Blant dem er arbeidsledigheten høy, bolig- og husleieprisene likeså. Mange er avhengig av sosialhjelp, og et økende antall voksne og barn får hjelp fra Cambridge City Foodbank. Ett av tre barn i Cambridge vokser opp i fattigdom, selv om en eller begge foreldrene er i jobb.
en av Englands verste Bak disken står en av Storbritannias mange arbeidsinnvandrere. Han serverer svart kaffe og engelsk te.
- Kanskje det blir den siste koppen te mens vi fortsatt er EU-medlemmer, fleiper Phoebe.
Det er torsdag 23. juni, dagen for den avgjørende folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap. Selv om vi møtes for å snakke om helt andre ting, så er for eller mot EU-medlemskap en naturlig del av samtalen.
- Jeg er for at vi må bli i EU. Alt annet er for usikkert, sier Phoebe. Tom er fortsatt usik- ker, selv om det er kun få timer til han må stemme. Bare et par uker tidligere var han også for å bli i EU, men så var han på et fagforeningsmøte der han møtte tilhengere for «leavesiden».
De hadde veldig gode argumenter for at vi skal forlate EU. De var veldig overbevisende. Så nå vet jeg ikke, sier Tom.
- Om vi blir eller forlater EU, resultatet kommer nok ikke å bety all verden for hverdagen vår, tror de.
Jobber mye Phoebe er født og oppvokst i Cambridge. Tom har vokst opp ikke langt unna. De flyttet hjemmefra tidlig og måtte klare seg selv. De droppet ut av skole og studier. I dag jobber de på McDonald's like utenfor sentrum. De er fast ansatt på såkalte «zero-hours-contracts» og tjener nasjonal minstelønn.
Storbritannia har hatt en sterk vekst i slike tilkallingskontrakter etter finanskrisen i 2008. «Zerohours-contracts» - null-timerskontrakter - anses som det mest usikre arbeidsforholdet i arbeidslivet. Kontrakten gir få, i de fleste tilfeller ingen, garantier for hvor mye en får jobbe i løpet av en måned. Arbeidstakerne opparb
Les opprinnelig artikkelHan går i en av sine favorittgater i Cambridge; en litt sliten, men fargerik og sjarmerende handlegate, noe utenfor sentrum.
Sammen med Phoebe Wheeler viser han rundt og forteller om livet som ung i en passe stor by i Storbritannia.
Det kan til tider være et tøft liv, forteller de.
- Den delte byen Cambridge ligger 80 km øst for london og godt over en times reise med toget. Fra stasjonen ses universitetsbygninger og forskningsparker. Nord for sentrum ligger Silicon Fen med Storbritannias viktigste høyteknologiske bedrifter og laboratorier.
Bygningsarbeidere synes å ha nok å gjøre. Studentboliger skal stå ferdige til studiestart. Den labourstyrte byen er i økonomisk vekst.
- Men velstanden er ujevnt fordelt. Cambridge er omtalt som «tale of two cities»
eksempler på en delt by.
Tom Holliday og Phoebe Wheeler kjenner seg mer hjemme i beskrivelsen av dem som ikke har nytt godt av den økonomiske oppturen. Blant dem er arbeidsledigheten høy, bolig- og husleieprisene likeså. Mange er avhengig av sosialhjelp, og et økende antall voksne og barn får hjelp fra Cambridge City Foodbank. Ett av tre barn i Cambridge vokser opp i fattigdom, selv om en eller begge foreldrene er i jobb.
en av Englands verste Bak disken står en av Storbritannias mange arbeidsinnvandrere. Han serverer svart kaffe og engelsk te.
- Kanskje det blir den siste koppen te mens vi fortsatt er EU-medlemmer, fleiper Phoebe.
Det er torsdag 23. juni, dagen for den avgjørende folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap. Selv om vi møtes for å snakke om helt andre ting, så er for eller mot EU-medlemskap en naturlig del av samtalen.
- Jeg er for at vi må bli i EU. Alt annet er for usikkert, sier Phoebe. Tom er fortsatt usik- ker, selv om det er kun få timer til han må stemme. Bare et par uker tidligere var han også for å bli i EU, men så var han på et fagforeningsmøte der han møtte tilhengere for «leavesiden».
De hadde veldig gode argumenter for at vi skal forlate EU. De var veldig overbevisende. Så nå vet jeg ikke, sier Tom.
- Om vi blir eller forlater EU, resultatet kommer nok ikke å bety all verden for hverdagen vår, tror de.
Jobber mye Phoebe er født og oppvokst i Cambridge. Tom har vokst opp ikke langt unna. De flyttet hjemmefra tidlig og måtte klare seg selv. De droppet ut av skole og studier. I dag jobber de på McDonald's like utenfor sentrum. De er fast ansatt på såkalte «zero-hours-contracts» og tjener nasjonal minstelønn.
Storbritannia har hatt en sterk vekst i slike tilkallingskontrakter etter finanskrisen i 2008. «Zerohours-contracts» - null-timerskontrakter - anses som det mest usikre arbeidsforholdet i arbeidslivet. Kontrakten gir få, i de fleste tilfeller ingen, garantier for hvor mye en får jobbe i løpet av en måned. Arbeidstakerne opparb
