Ren Mat
14.03.2016
I uminnelige tider har mennesker rundt om i verden hatt et plantebasert kosthold. På tross av geografiske, kulturelle og religiøse forskjeller er den grunnleggende motivasjonen ofte den samme; moral. To personer i kjøttglade Norge forteller oss hvorfor de valgte å bli vegetarianere.
ORDET VEGETARIANER ble for første gang tatt i bruk i Storbritannia i 1847 da The Vegetarian Society ble opprettet. De tidligste tegn til vegetarianisme kan imidlertid spores tilbake til rundt 3000-1300 år f. Kr. , til en av de eldste sivilisasjonene i menneskenes historie, Indus-kulturen i India. Her var og er vegetarianisme tett knyttet til ikkevoldsprinsippet der respekt for alt liv blir vektlagt, et prinsipp som er integrert i religionene buddhismen og hinduismen. Også i gamle Egypt og antikken hadde vegetarianisme en sentral rolle. Matematikeren og filosofen Pythagoras (500 f. Kr. ) hevdet at grusomhet mot dyr ville bidra til - og vekke grusomhet mellom mennesker. Dette synet er blitt støttet av mange store tenkere etter ham. På grunn av effekten det har på menneskesinnet mente fysikeren Albert Einstein at ingenting vil gagne vår helse mer og øke vår sjanse for overlevelse på jorden enn et vegetarisk kosthold.
VEGETARIANISMEN forsvant nesten helt i Vesten med innføringen av kristendommen i senantikken der manges tolkning var at Gud ga menneskene rett til å herske over jorden. De fleste munkene i Middelalderen tok imidlertid avstand fra å spise kjøtt, med mindre en av brødrene var syke, men de spiste fisk. Gradvis ble praksisen med å holde husdyr mer og mer vanlig, og kjøtt ble et viktig tilskudd i kosten der samfunn skulle bygges.
En gjenoppblomstring av vegetarianismen fant sted i Vesten i det nittende og tjuende århundre, som en reaksjon på de etiske, helse-, og miljømessige konsekvensene. Kritikk mot bruk av ressurser til å avle opp dyr fikk en sentral plass i debatten. Motstanden mot måten dyrene ble behandlet på økte i takt med industrilandbrukets fremvekst. Utallige dokumentarer og nyhetsoppslag om hvordan kyr, broilere og griser har det har gitt kjøttet en bismak.
Norsk Vegetarforening ble grunnlagt i 1930 inspirert av bevegelsen i England. I dag oppgir rundt fire prosent av den norske befolkningen at de er vegetarianere, til sammenligning ligger andelen på tre prosent i England, 10 i Sverige og 40 i India der matvarene ofte er merket med veg og non-veg. Den mest utbredte formen for vegetari
Gå til medietVEGETARIANISMEN forsvant nesten helt i Vesten med innføringen av kristendommen i senantikken der manges tolkning var at Gud ga menneskene rett til å herske over jorden. De fleste munkene i Middelalderen tok imidlertid avstand fra å spise kjøtt, med mindre en av brødrene var syke, men de spiste fisk. Gradvis ble praksisen med å holde husdyr mer og mer vanlig, og kjøtt ble et viktig tilskudd i kosten der samfunn skulle bygges.
En gjenoppblomstring av vegetarianismen fant sted i Vesten i det nittende og tjuende århundre, som en reaksjon på de etiske, helse-, og miljømessige konsekvensene. Kritikk mot bruk av ressurser til å avle opp dyr fikk en sentral plass i debatten. Motstanden mot måten dyrene ble behandlet på økte i takt med industrilandbrukets fremvekst. Utallige dokumentarer og nyhetsoppslag om hvordan kyr, broilere og griser har det har gitt kjøttet en bismak.
Norsk Vegetarforening ble grunnlagt i 1930 inspirert av bevegelsen i England. I dag oppgir rundt fire prosent av den norske befolkningen at de er vegetarianere, til sammenligning ligger andelen på tre prosent i England, 10 i Sverige og 40 i India der matvarene ofte er merket med veg og non-veg. Den mest utbredte formen for vegetari
