Magma
07.05.2018
DETTE NUMMERET av Magma tar opp varsling som tema. Varsling er i fokus i samfunnet og har vært det i flere år. De fleste har fått med seg metoo-kampanjen som startet høsten 2017, og som ennå pågår.
Den startet med at over 100 kvinnelige skuespillere i USA anklaget filmmogulen Harvey Weinstein for seksuell trakassering i forbindelse med filmproduksjon, og sto fram som varslere. Denne aksjonen spredde seg hurtig til Europa, deriblant Norge. En rekke varslere har stått fram også her til lands, innen kunst, media, kultur og politikk, og fortalt om seksuell trakassering. Varsling rundt seksuell trakassering, initiert av metoo, har for alvor satt søkelyset på varsling. Ikke minst etter at nestlederen i Arbeiderpartiet, Trond Giske, måtte trekke seg fra sitt verv som partileder etter gjentatte varslinger fra kvinner i forbindelse med politiske samlinger. Varsling kan imidlertid gjelde også andre tema enn seksuell trakassering, ikke minst er korrupsjon et viktig problemområde. I Norge nedsatte regjeringen Solberg et utvalg i 2016, det såkalte varslingsutvalget, som på bred basis skulle belyse varsling som fenomen her til lands. I 2018 kom utvalget med en NOU-rapport kalt Varsling - vern og verdier der man foreslår en rekke tiltak for å håndtere varsling mer effektivt enn det som har vært tilfellet til nå (Frøstrup mfl., 2018). En revidert arbeidsmiljølov, en egen varslingslov og oppretting av både varslingsombud og tvistenemnder for varslingssaker er viktige tiltaksforslag i den ferske NOU-en om varsling. Det er betydelige beløp å spare på effektiv varsling. På bestilling fra varslingsutvalget gjorde Oslo Economics en beregning og estimerte at de årlige samfunnsmessige besparelser kan være i størrelsesorden inntil 12 milliarder kroner (Spagnolo & Foyn, 2017).
I temanummeret blir varsling belyst ut fra ulike vinklinger. To bidrag ser på juridiske aspekter. Karianne Nilsen Eidsheim og Birthe Maria Eriksen ser på forholdet mellom Arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers varslervern. Arbeidsgiver har en ulovfestet styringsrett som innebærer en rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. I artikkelen til Eidsheim og Eriksen behandles spørsmålet om hvor langt varslervernet innebærer en begrensning i arbeidsgivers styringsrett.. Artikkelen til Brit Djupvik Semner tar for seg arbeidsgivers ansvar ved trakassering og seksuell trakassering, herunder varsling. I artikkelen gjennomgår hun den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018. Loven samler fire tidligere diskrimineringslover, nemlig diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet samt diskrimineringsloven og tilgjengelighetsloven, i én lov. Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård og Elin Svarstad ser også på regelverk i sin artikkel. Deres artikkel tar opp varslingsrutiner på arbeidsplassen og belyser hvordan slike rutiner kan være et redskap for åpenhet og trygghet. I artikkelen presenteres tall som indikerer at én av to arbeidstakere har erfaring som varslere. Svært mange arbeidstakere, om lag én av to, kjenner imidlertid ikke til om bedriften der de arbeider, har etablert varslingsrutiner. I artikkelen til Brita Bjørkelo, Stig Berge Matthiesen og Morten Birkeland Nielsen belyses negative ettervirkninger etter varsling og ulike typer represalier, ikke minst mobbing. En viktig vinkling i artikkelen som vel knapt noen har undersøkt forskningsmessig tidligere, er at varslere som fremdeles er i jobb, sammenlignes med varslere som har trådt ut av arbeidslivet. Et annet viktig bidrag i dette nummeret er skrevet av Cecilie Thorsen og er et intervju med en leder som selv er varsler. I intervjuet oppsummerer lederen sine negative erfaringer som varsler. Lederen er opptatt av tema som varslingskultur og mulige fallgruver for ledere i håndteringen av varsling.
HVA ER VARSLING?
Varsling er når en person i organisasjonen, ansatt eller tidligere ansatt, avdekker ulovlig, umoralsk eller uakseptabel praksis i et arbeidsforhold, til personer som er i stand til å stoppe det kritikkverdige (Near & Miceli, 1985). Near og Miceli, som formulerte definisjonen på varsling, definerte med hensikt varslingen ganske generelt. Det er ikke en såkalt preskriptiv definisjon, som stiller krav til innhold for å bli kategorisert som varsling. Dette betyr at varsling kan ta ulike former. Det kan være varsling til leder etter at en selv har blitt utsatt for mobbing, eller det kan være varsling om at man har overvært korrupte handlinger. Varslingen kan gjøres åpent, men kan også være anonym. Den kan gjøres av én enkelt person, men kan også gjøres av flere som står samlet bak varselet. Varsler kan tilhøre organisasjonen der det kritikkverdige har funnet sted, men varslingen kan også skje i ettertid, etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Noen ganger skjer varsling av utenforstående, det vil si som ikke er ansatt i organisasjonen. Et eksempel er pasienter eller pårørende på et sykehus eller kunder av en bedrift.
Near og Miceli (1985) sin definisjon på varsling regnes som state-of-the-art-definisjonen på varsling, selv om det nå er mer enn 30 år siden den ble formulert. Selv om definisjonen er vidt formulert, avviker den fra hvordan varslingsbestemmelsene i ulike lands lovverk er definert (Lewis, D'Angelo, & Clarke, 2015). Definisjonen har også blitt kritisert for å angi varsling som noe objektivt, mens varsling også har subjektive elementer, for eksempel oppsigelsesvern og ytringsfrihetens kår i arbeidslivet (Fasterling, 2014).
Det er mulig å skjelne mellom varsling og nærliggende begrep, selv om dette ikke har vært gjort til nå. Et sentralt punkt er å unngå at ulike begreper blir for omfattende, at de ikke viser stor overlapp innbyrdes. Går det et skille mellom for eksempel mobbing og varsling? En person som rapporterer til leder at vedkommende er mobbet, er det et mobbeoffer som prøver å forsvare seg, eller er det en varsler? Kan man kalle det en klage når en person rapporterer om kritikkverdig atferd mot egen person, mens varsling er når det kritikkverdige rammer flere eller har prinsipielle sider som overskrider den enkelte person? I den nye NOU' en om varsling. (Frøstrup et al., 2018) gjøres dette skillet mellom klaging og varsling. Det kan også forstås som varsling når en klage om mobbing eller seksuell trakassering ikke når fram, og man må gå videre med det hele, for eksempel til Arbeidstilsynet.
Varsling er et vanskelig begrep i norsk offentlighet. Ordet brukes også som et vanlig verb og substantiv. En varsler kan for eksempel være en brannvarsler, og man kan varsle
Gå til medietI temanummeret blir varsling belyst ut fra ulike vinklinger. To bidrag ser på juridiske aspekter. Karianne Nilsen Eidsheim og Birthe Maria Eriksen ser på forholdet mellom Arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers varslervern. Arbeidsgiver har en ulovfestet styringsrett som innebærer en rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. I artikkelen til Eidsheim og Eriksen behandles spørsmålet om hvor langt varslervernet innebærer en begrensning i arbeidsgivers styringsrett.. Artikkelen til Brit Djupvik Semner tar for seg arbeidsgivers ansvar ved trakassering og seksuell trakassering, herunder varsling. I artikkelen gjennomgår hun den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018. Loven samler fire tidligere diskrimineringslover, nemlig diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet samt diskrimineringsloven og tilgjengelighetsloven, i én lov. Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård og Elin Svarstad ser også på regelverk i sin artikkel. Deres artikkel tar opp varslingsrutiner på arbeidsplassen og belyser hvordan slike rutiner kan være et redskap for åpenhet og trygghet. I artikkelen presenteres tall som indikerer at én av to arbeidstakere har erfaring som varslere. Svært mange arbeidstakere, om lag én av to, kjenner imidlertid ikke til om bedriften der de arbeider, har etablert varslingsrutiner. I artikkelen til Brita Bjørkelo, Stig Berge Matthiesen og Morten Birkeland Nielsen belyses negative ettervirkninger etter varsling og ulike typer represalier, ikke minst mobbing. En viktig vinkling i artikkelen som vel knapt noen har undersøkt forskningsmessig tidligere, er at varslere som fremdeles er i jobb, sammenlignes med varslere som har trådt ut av arbeidslivet. Et annet viktig bidrag i dette nummeret er skrevet av Cecilie Thorsen og er et intervju med en leder som selv er varsler. I intervjuet oppsummerer lederen sine negative erfaringer som varsler. Lederen er opptatt av tema som varslingskultur og mulige fallgruver for ledere i håndteringen av varsling.
HVA ER VARSLING?
Varsling er når en person i organisasjonen, ansatt eller tidligere ansatt, avdekker ulovlig, umoralsk eller uakseptabel praksis i et arbeidsforhold, til personer som er i stand til å stoppe det kritikkverdige (Near & Miceli, 1985). Near og Miceli, som formulerte definisjonen på varsling, definerte med hensikt varslingen ganske generelt. Det er ikke en såkalt preskriptiv definisjon, som stiller krav til innhold for å bli kategorisert som varsling. Dette betyr at varsling kan ta ulike former. Det kan være varsling til leder etter at en selv har blitt utsatt for mobbing, eller det kan være varsling om at man har overvært korrupte handlinger. Varslingen kan gjøres åpent, men kan også være anonym. Den kan gjøres av én enkelt person, men kan også gjøres av flere som står samlet bak varselet. Varsler kan tilhøre organisasjonen der det kritikkverdige har funnet sted, men varslingen kan også skje i ettertid, etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Noen ganger skjer varsling av utenforstående, det vil si som ikke er ansatt i organisasjonen. Et eksempel er pasienter eller pårørende på et sykehus eller kunder av en bedrift.
Near og Miceli (1985) sin definisjon på varsling regnes som state-of-the-art-definisjonen på varsling, selv om det nå er mer enn 30 år siden den ble formulert. Selv om definisjonen er vidt formulert, avviker den fra hvordan varslingsbestemmelsene i ulike lands lovverk er definert (Lewis, D'Angelo, & Clarke, 2015). Definisjonen har også blitt kritisert for å angi varsling som noe objektivt, mens varsling også har subjektive elementer, for eksempel oppsigelsesvern og ytringsfrihetens kår i arbeidslivet (Fasterling, 2014).
Det er mulig å skjelne mellom varsling og nærliggende begrep, selv om dette ikke har vært gjort til nå. Et sentralt punkt er å unngå at ulike begreper blir for omfattende, at de ikke viser stor overlapp innbyrdes. Går det et skille mellom for eksempel mobbing og varsling? En person som rapporterer til leder at vedkommende er mobbet, er det et mobbeoffer som prøver å forsvare seg, eller er det en varsler? Kan man kalle det en klage når en person rapporterer om kritikkverdig atferd mot egen person, mens varsling er når det kritikkverdige rammer flere eller har prinsipielle sider som overskrider den enkelte person? I den nye NOU' en om varsling. (Frøstrup et al., 2018) gjøres dette skillet mellom klaging og varsling. Det kan også forstås som varsling når en klage om mobbing eller seksuell trakassering ikke når fram, og man må gå videre med det hele, for eksempel til Arbeidstilsynet.
Varsling er et vanskelig begrep i norsk offentlighet. Ordet brukes også som et vanlig verb og substantiv. En varsler kan for eksempel være en brannvarsler, og man kan varsle
