Fagpressenytt

Vi opplever mer ekstreme varianter av flom og tørke, vannkvaliteten i både fersk- og saltvann forringes, og vannlevende fremmedarter etablerer seg. Vi kan ikke lenger stole på at vannet vi er så avhengige av kommer når det skal, eller hvor det skal. Eller at det er trygt å bruke det. Noen av disse problemene har vi fortsatt tid til å løse - andre kanskje ikke.
TILFØRSELEN AV jordpartikler, næringsstoffer, sprøytemidler og kloakk ødelegger for livet i både hav og vassdrag. Landbruk står for 43 % av nitrogenutslippene til Oslofjorden. Renseanlegg står for 34 %, mens resten kommer fra veier og naturlig avrenning.1 Klimaendringene fører med seg hyppigere og tyngre nedbør, noe som igjen fører til økt avrenning fra dyrket mark og beiter.2 Når klimaet blir våtere, vaskes flere oppløste jord- og planterester ut i vannet. Problemene vi allerede har vil dermed bare vokse seg større.
Ifølge §11 i vannressursloven, skal det langs bredden av vassdrag «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr».3 Hvis dette vegetasjonsbeltet dekkes av gress og trær, kan det fungere som et rensende filter som hindrer både sprøytemidler og næringsstoffer i å forsvinne ut i vannet. Røttene til trær og busker kan holde jorda på plass og hindre erosjon. Plantene kan også bremse hastigheten til flomvann, og dermed redusere skadeomfanget.4 Landbruks- og matdepartementets forskrift om nydyrking krever at «ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal sonen være minst seks meter målt ved normal vannføring.»5 Det finnes også ordninger hvor bønder kan søke om produksjonstilskudd for å etablere kantsoner langs allerede dyrket mark. For å få dette innvilget må vegetasjonsbeltet være minimum to meter bredt.6 SØNDRE FOLLO RENSEANLEGG behandler avløpsvannet til cirka 29 000 personer, omtrent 3 millioner kubikkmeter totalt. Renset avløpsvann slippes så ut i Oslofjorden, 500 meter fra land og på 35 meters dyp. Anlegget skiller ut fosfor, mens nitrogenet går ut i sjøen. I fjor slapp de ut 101 tonn nitrogen. På landsbasis ble det sluppet ut 14 930 tonn med nitrogen totalt i 2022.1 Statsforvalteren i Oslo og Viken har gjort observasjoner som tydet på at mye urenset avløpsvann enten lakk eller ble sluppet ut før det nådde frem til renseanlegget.2 Tallene for hvor mye vann som ble renset stemte nemlig ikke med beregningene som ble gjort basert på hvor mange personer som er tilknyttet renseanlegget.
Renseanlegget er heller ikke dimensjonert for økningen av styrtregn som klimaendringene fører med seg. Det lekker regn inn i avløpsnettet, så økte regnmengder overbelaster kapasiteten. Senest i sommer sprutet kloakkvann ut av en kum i uthuset til en hytte rett ved bekkemunningen.3 I enden av røret som fører avløpsvannet ut i fjorden, er det montert et sluttstykke som skal fordele vannet utover et større område. Denne fordeleren tålte ikke trykket av alt vannet, noe som resulterte i at rørene ble overbelastet og flere tusen liter renset avløpsvann havnet utover hyttetomten. Renseanlegget er planlagt oppgradert i 2040.
ÅLEGRESS ER i ster