Fagpressenytt

MANGE AV leserne til Ren Mat vet allerede at det har stor betydning å drive med kjøkkenhage, andelslandbruk eller sesongbasert matlaging. Filosofien kan bidra til å ytterligere forklare og begrunne sammenhengen mellom slike aktiviteter og den meningen mange av oss finner i dem. For politisk og sosialt sett er det ikke alltid like stor forståelse for betydningen av disse aktivitetene, og det er lett å avfeie for eksempel småbruksdrømmen som ren romantisering av forgagne tider. Vi trenger økt forståelse for slike praksisers rolle for våre holdninger til naturen.

I NORGE HAR VI en sterk friluftstradisjon: vi har mye villmark fortsatt og mange av oss - meg selv inkludert - er svært opptatt av betydningen av å få oppleve dette: Stillheten i fjellet, utsynet på havet, fuglesang i skogen om våren, osv. Mange miljøfilosofer er også opptatt av slike erfaringer, Arne Næss' selvrealisering i fjellveggen er kanskje det mest kjente eksemplet. I seinere tid har Arne Johan Vetlesen trukket frem betydningen av erfaring som korrektiv til teoretisering av naturen. Dette åpner for i alle fall to spørsmål: Hva er det vi bør erfare i eller av naturen? Og ikke minst, bidrar denne erfaringen til å gjøre oss i stand til å ta vare på naturen? For vi er avhengige av naturen, og vi kan bruke den på gode og dårlige måter. Når vi tar innover oss hvor skadet naturen er, hvor vanskelig det er å finne de uberørte plassene, når vi hører om global oppvarming og utryddelsen av dyrearter og økosystemer er det vanskelig å unngå å tenke at vi ofte bruker den feil.

UTGANGSPUNKTET for min forskning på agrarianisme er nettopp at vi har gjort noe veldig galt i vår bruk av naturen. Likevel, kanskje de stedene og landskapene vi først og fremst tenker på når vi tenker på natur ikke tilbyr de mest relevante erfaringene. I stedet mener jeg vi har gode grunner til å tenke at det er i