Ren Mat
13.03.2018
To riddere av første klasse. Øystein Dahle og Erik Dammann, begge hedret av Kongen. Lenge har de påpekt hva som truer vår klode. De mener vi mangler, ja nettopp, "riddere", sterke ledere, som kan redde verden fra miljøødeleggelser, sult og global oppvarming.
OSLO I JANUAR. En kald vind trekker over Løvebakken. Politikerne haster inn og ut av porten til Stortinget. Hva gjør de med utfordringene verden står overfor der inne? Det er like mange fattige i verden som kroner brukt på en garasje under huset til våre folkevalgte. Skadelig forurensing rammer Oslo-borgere så vel som innbyggere i Beijing.
Vi ser mot havna, derfra kan vi vente at Dammann kommer gående fra Nesoddbåten. Dahle kan komme fra hvor som helst, Marka eller kanskje fra Youngstorget og Turistforeningen.
Dammann kommer først, i fint driv uten noe på hodet. Så kommer Dahle i full turhabitt, som en levende reklame for foreningen han er æresmedlem av. Gjensynet er rørende. De gir hverandre en bjørneklem, oppriktig glade for å se hverandre. Disse to har gjort mer for å åpne øynene våre for miljøspørsmål og verdivalg enn de fleste. Men slik det utvikler seg lurer vi på, når de ser seg tilbake, ville de gjort noe annerledes? Burde de som løven bak dem kan, brølt høyere?
SAMMEN MED tidligere biskop Finn Wagle har de stiftet sitt eget "eldreråd". De møtes en gang i måneden på en dertil egnet kafé der de trer rett inn i ekkokammeret sitt. Ikke noe tomt snakk, rett på sak. Kunne de åpnet for flere? Hva med en slags kontortid, en tirsdag i måneden, der de tok imot yngre folk som trenger påfyll? Med den tålmodigheten (og staheten, for så vidt) som kjennetegner 80-åringer gyver de løs på kjerneverdiene som preger dem. Rolig, men engasjerte forteller de om den økonomiske veksten som ikke kan fortsette, rettferdighetsprinsipper, hva bærekraft er i praksis; nok til alle, ikke mye til få. Virkemidlene er ifølge dem mange; flere midler til forskning på ny teknologi, større fokus på småbønders rettigheter, jordvern, borgerlønn, kortere arbeidstid, mer fritid... På vei til Kaffistova luftes tanken om å utvide kretsen. - Det er vel ingen unge som har tid til det i dag, bare sitte sånn og prate...
TRE LEFSER til Dammann, Dahle bestiller som vanlig rekesmørbrød. Vi går rett på sak og sier at Løvebakken ikke var et helt tilfeldig valg av møtested. Dammanns livsverk; organisasjonen Framtiden i våre hender, tiltrekker seg stadig flere medlemmer og setter viktige saker på agendaen, men bidrar det til endring? Dahles
Gå til medietVi ser mot havna, derfra kan vi vente at Dammann kommer gående fra Nesoddbåten. Dahle kan komme fra hvor som helst, Marka eller kanskje fra Youngstorget og Turistforeningen.
Dammann kommer først, i fint driv uten noe på hodet. Så kommer Dahle i full turhabitt, som en levende reklame for foreningen han er æresmedlem av. Gjensynet er rørende. De gir hverandre en bjørneklem, oppriktig glade for å se hverandre. Disse to har gjort mer for å åpne øynene våre for miljøspørsmål og verdivalg enn de fleste. Men slik det utvikler seg lurer vi på, når de ser seg tilbake, ville de gjort noe annerledes? Burde de som løven bak dem kan, brølt høyere?
SAMMEN MED tidligere biskop Finn Wagle har de stiftet sitt eget "eldreråd". De møtes en gang i måneden på en dertil egnet kafé der de trer rett inn i ekkokammeret sitt. Ikke noe tomt snakk, rett på sak. Kunne de åpnet for flere? Hva med en slags kontortid, en tirsdag i måneden, der de tok imot yngre folk som trenger påfyll? Med den tålmodigheten (og staheten, for så vidt) som kjennetegner 80-åringer gyver de løs på kjerneverdiene som preger dem. Rolig, men engasjerte forteller de om den økonomiske veksten som ikke kan fortsette, rettferdighetsprinsipper, hva bærekraft er i praksis; nok til alle, ikke mye til få. Virkemidlene er ifølge dem mange; flere midler til forskning på ny teknologi, større fokus på småbønders rettigheter, jordvern, borgerlønn, kortere arbeidstid, mer fritid... På vei til Kaffistova luftes tanken om å utvide kretsen. - Det er vel ingen unge som har tid til det i dag, bare sitte sånn og prate...
TRE LEFSER til Dammann, Dahle bestiller som vanlig rekesmørbrød. Vi går rett på sak og sier at Løvebakken ikke var et helt tilfeldig valg av møtested. Dammanns livsverk; organisasjonen Framtiden i våre hender, tiltrekker seg stadig flere medlemmer og setter viktige saker på agendaen, men bidrar det til endring? Dahles
