Finansfokus
14.12.2020
Siden mars har det har vært ukjent terreng for dem som skal vise vei. Finansfokus har pratet med tre ledere på ulike nivåer om hvilke utfordringer pandemien har gitt og hvordan de har møtt disse.
12. mars stengte Norge ned.
Folk gikk av hengslene og hamstret hermetikk og dopapir. Over det ganske land trakk folk seg inn i isolasjon. De som våget seg ut for annet enn å handle matvarer, ble uglesett. Nå var det dugnad, nå måtte vi stå sammen for å slå ned pandemien. Erna fremsto som den store landsmoderen som trygt skulle lose oss gjennom det som kanskje var landets største utfordring siden andre verdenskrig. Det var mange generasjoner som ikke hadde vært borti lignende kriser.
Men banker og forsikringsselskaper stengte ikke. Det økonomiske systemet måtte fungere, også i krisen. I Bergen satt Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest (SPV), med tusen tanker i hodet.
- Jeg skjønte raskt at dette var noe vi aldri hadde opplevd tidligere, sier Fresvik.
Noe av det første hun gjorde, var å ringe en av sine mentorer med lang fartstid i bank. Hva gjør jeg nå, hva skjer med våre kunder, vi har plassert 50 milliarder i bedrifter på Vestlandet? var spørsmål som svirret.
- Dette er noe ingen har opplevd tidligere, var svaret jeg fikk. Det ble en realitetssjekk, denne veien måtte vi i stor grad finne ut av selv, forteller direktøren, som raskt analyserte situasjonen.
- Vi var utsatte med eksponering mot næringslivet på Vestlandet. Samtidig hadde vi gode forutsetninger for å møte en slik krise. Vi har solid økonomi, og regionen har klart seg godt gjennom kriser før. Vi bestemte oss raskt for at dette var en mulighet. Vi var tydelige internt, denne krisen skal vi bruke til å styrke oss. Det mobiliserte de ansatte på en helt annen måte enn bare å prate om utfordringene, sier Fresvik.
For kriser gir muligheter, og SPV ville gripe dem.
- Det var helt nødvendig å raskt snu oss fra krisehåndtering til mobilisering for neste fase. Vi har vært offensive og jaget ny butikk, samtidig som vi har vært tettere på våre egne kunder enn vi noen gang har vært. Jeg er helt sikker på at både eksisterende og nye kunder aldri kommer til å glemme at vi var der når de trengte oss, midt i den verste krisestemningen. Dette har bygget enorm stolthet internt, og det er rådgiverne i front som virkelig har jobbet iherdig for å få dette til, sier Fresvik.
TRODDE DET VILLE GÅ OVER
Også hos If i Sarpsborg var det mye usikkerhet.
- I begynnelsen tenkte både jeg og resten at dette var en ny svineinfluensa, som kom til å gå fort over. Etter hvert innså vi at dette var noe helt annet, og at vi måtte tenke annerledes, sier Iselin Winther, som jobber som teamleder på Ifs kundesenter i Sarpsborg.
I løpet av to dager pakket kundesenteret ned kontorutstyr og PC-er og flyttet alle til sine respektive hjemmekontorer. Kundehenvendelser ble besvart fra soverom, kjøkkener og stuer. Winther etablerte også base hjemme, sammen med mannen som også jobber i If.
- De to første ukene var ok, da var vi litt i kriseberedskap og tenkte at det handler om å trå til å gjøre det beste ut av situasjonen. Etter hvert ble det verre. Jeg er ingen fjernleder. Hvordan skal jeg klare å skape den gode jobbstemningen når jeg ikke kan treffe mine medarbeidere og bruke mine egenskaper? Jeg gikk en del runder med meg selv om hvordan jeg kunne være tilgjengelig uten å være for mye på. Hvordan kan jeg se de positive tingene medarbeiderne gjør, og gi dem tilbakemelding i hverdagen uten at vi ses? Det ble en nesten apokalyptisk følelse. Jeg satt hjemme i stuen min og prøvde å ta kontakt med ti til tolv ansatte. Hvordan skulle jeg gjøre det? Jeg er ekstrovert og trivdes ikke i den nye tilværelsen. Det var stressende. Samtidig var det positivt da jeg så den enorme dugnadsån
Gå til medietFolk gikk av hengslene og hamstret hermetikk og dopapir. Over det ganske land trakk folk seg inn i isolasjon. De som våget seg ut for annet enn å handle matvarer, ble uglesett. Nå var det dugnad, nå måtte vi stå sammen for å slå ned pandemien. Erna fremsto som den store landsmoderen som trygt skulle lose oss gjennom det som kanskje var landets største utfordring siden andre verdenskrig. Det var mange generasjoner som ikke hadde vært borti lignende kriser.
Men banker og forsikringsselskaper stengte ikke. Det økonomiske systemet måtte fungere, også i krisen. I Bergen satt Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest (SPV), med tusen tanker i hodet.
- Jeg skjønte raskt at dette var noe vi aldri hadde opplevd tidligere, sier Fresvik.
Noe av det første hun gjorde, var å ringe en av sine mentorer med lang fartstid i bank. Hva gjør jeg nå, hva skjer med våre kunder, vi har plassert 50 milliarder i bedrifter på Vestlandet? var spørsmål som svirret.
- Dette er noe ingen har opplevd tidligere, var svaret jeg fikk. Det ble en realitetssjekk, denne veien måtte vi i stor grad finne ut av selv, forteller direktøren, som raskt analyserte situasjonen.
- Vi var utsatte med eksponering mot næringslivet på Vestlandet. Samtidig hadde vi gode forutsetninger for å møte en slik krise. Vi har solid økonomi, og regionen har klart seg godt gjennom kriser før. Vi bestemte oss raskt for at dette var en mulighet. Vi var tydelige internt, denne krisen skal vi bruke til å styrke oss. Det mobiliserte de ansatte på en helt annen måte enn bare å prate om utfordringene, sier Fresvik.
For kriser gir muligheter, og SPV ville gripe dem.
- Det var helt nødvendig å raskt snu oss fra krisehåndtering til mobilisering for neste fase. Vi har vært offensive og jaget ny butikk, samtidig som vi har vært tettere på våre egne kunder enn vi noen gang har vært. Jeg er helt sikker på at både eksisterende og nye kunder aldri kommer til å glemme at vi var der når de trengte oss, midt i den verste krisestemningen. Dette har bygget enorm stolthet internt, og det er rådgiverne i front som virkelig har jobbet iherdig for å få dette til, sier Fresvik.
TRODDE DET VILLE GÅ OVER
Også hos If i Sarpsborg var det mye usikkerhet.
- I begynnelsen tenkte både jeg og resten at dette var en ny svineinfluensa, som kom til å gå fort over. Etter hvert innså vi at dette var noe helt annet, og at vi måtte tenke annerledes, sier Iselin Winther, som jobber som teamleder på Ifs kundesenter i Sarpsborg.
I løpet av to dager pakket kundesenteret ned kontorutstyr og PC-er og flyttet alle til sine respektive hjemmekontorer. Kundehenvendelser ble besvart fra soverom, kjøkkener og stuer. Winther etablerte også base hjemme, sammen med mannen som også jobber i If.
- De to første ukene var ok, da var vi litt i kriseberedskap og tenkte at det handler om å trå til å gjøre det beste ut av situasjonen. Etter hvert ble det verre. Jeg er ingen fjernleder. Hvordan skal jeg klare å skape den gode jobbstemningen når jeg ikke kan treffe mine medarbeidere og bruke mine egenskaper? Jeg gikk en del runder med meg selv om hvordan jeg kunne være tilgjengelig uten å være for mye på. Hvordan kan jeg se de positive tingene medarbeiderne gjør, og gi dem tilbakemelding i hverdagen uten at vi ses? Det ble en nesten apokalyptisk følelse. Jeg satt hjemme i stuen min og prøvde å ta kontakt med ti til tolv ansatte. Hvordan skulle jeg gjøre det? Jeg er ekstrovert og trivdes ikke i den nye tilværelsen. Det var stressende. Samtidig var det positivt da jeg så den enorme dugnadsån
