Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen påpeker dette 4:
For aÌ utnytte mulighetene digitalisering gir, er det behov for stadig baÌde mer spesialisert og bedre generell IKT-kompetanse i samfunnet. PaÌ den ene siden trenger samfunnet flere IKT-spesialister og flere personer med tverrfaglig IKT-kompetanse. PaÌ den andre siden trenger alle en generell digital kompetanse som gjør oss i stand til aÌ utnytte tjenestene som utvikles, utføre arbeidsoppgaver ved bruk av IKT, gjøre sikre valg i vaÌr digitale hverdag og sikre vaÌrt personvern. Arbeidslivet er avhengig av at utdanningssystemet leverer arbeidstakere som er oppdaterte og har de ferdighetene og den kompetansen de trenger i sin yrkesutøvelse.
Dette bare understreker viktigheten og viser at ansvarlig statsråd er klar over utfordringen. Samtidig kan det virke som det er langt mellom liv og lære for dagens studenter. Manglende kunnskap og ferdigheter for å kunne henge med og bidra i den digitale utviklingen er en svakhet for studentene og en mangel for arbeidslivet i dag og i fremtiden.
Det er i dag et begrenset antall masterprogrammer innenfor IT og digitalisering som man kan gå videre på med en bachelor i økonomisk- administrative fag. Med et skjerpet fokus på bachelornivå vil flere studenter kunne kvalifisere for slike grader i fremtiden. Samtidig er det viktig med tverrfaglige tilbud på masternivå for å få den effekten Røe Isaksen beskriver. Vi trenger både teknologer med spisskompetanse og økonomer med forretningsforståelse. Bare på denne måten kan vi utdanne kandidater som kan bruke og utnytte mulighetene i systemene, ikke bare utvikle og bygge dem.
Min egen erfaring fra master i informasjonssystemer etter en bachelor i markedsføring er at mange av IT-fagene er svært relevante for flere av dem som har valgt en teknologisk retning. Selve markedsføringsfaget er i dag ganske annerledes enn det kreative miljøet vi fikk skildret i TV-serien Mad Men. Jeg ønsker meg derfor flere slike mastergrader som innbyr til tverrfaglighet. Systemer som ERP, CRM og CMS er mer enn forkortelser, og som markedsfører og økonom er det viktig å forstå hvordan systemene fungerer, og ikke bare få opplæring i bruken av dem. En løsning kan for eksempel være å lære seg det mye brukte programmeringsspråket python.
Jeg opplever at undervisningen fort handler mest om teori, og at det praktiske ofte kan falle bort. Dette gjelder også det digitale aspektet. Vi lærer i markedsføring at Google Analytics, InDesign, Photoshop, Adobe Acrobat og andre digitale programmer er nødvendige for å analysere data og møte kundenes behov. Men det blir ofte med kunnskap om dem, og ikke ferdigheter i å bruke dem. I tillegg blir sentrale programmer som Excel lite prioritert. Her må vi betale dyre dommer på privaten.
Bare kunnskap om at programmene bør brukes, hjelper ikke den dagen du skal bruke dem. Du risikerer å bli nedprioritert i en jobbsøkersituasjon. Studenter er dermed nødt til å ikke bare ta bachelor og master, men en hel masse kurs på fritiden for å kunne være oppdaterte og klare for det markedet forventer og ønsker. Burde ikke utdanningen ha som mål å gjøre oss klare for arbeidslivet?
Undervisning og testformer i høyere utdanning må oppdateres. En som var student for 20 år siden, ville kjent seg altfor godt igjen i dagens studiehverdag, med teoribøker, forelesninger og skriftlig skoleeksamen. Om man tok utgangspunkt i dagens krav og oppgaver i arbeidslivet, ville historien vært en ganske annen. Utdanningene må reflektere næringslivets krav til digital kunnskap. I dag er det altfor langt fra læringsliv til næringsliv.
4:https://www.regjeringen.no/contentassets/dc02a65c18a7464db394766247e5f5f...
