NNN-arbeideren
25.06.2021
For første gang skulle de slakte fisk sommeren gjennom. Med stengte grenser var et lokalt ungdomsfrieri det som skulle til for å holde hjulene i gang hos Astafjord slakteri.
Ti over seks på morgenen ringer telefon hos HR-sjef/altmuligdame Jorunn Bertelsen i Årstein i Gratangen kommune, rett nord for Narvik.
«Jorunn - hvordan kommer jeg inn? Hvor er inngangen?»
«Gå mot havet!» svarer hun den unge gutten, som har sin første dag på Astafjord slakteri.
Ikke vonde å be
Det har vært skrevet mye om hvordan jordbruket skal overleve sommeren uten tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Lokal ungdom er det få som har hatt trua på.
Sånn var det ikke i Gratangen. Jo da, tidligere ville refleksen vært å ty til det litauiske bemanningsselskapet, når de i sommer for første gang skal holde slakteriet i gang for fullt.
Men nå måtte de rett og slett ten
Les opprinnelig artikkel«Jorunn - hvordan kommer jeg inn? Hvor er inngangen?»
«Gå mot havet!» svarer hun den unge gutten, som har sin første dag på Astafjord slakteri.
Ikke vonde å be
Det har vært skrevet mye om hvordan jordbruket skal overleve sommeren uten tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Lokal ungdom er det få som har hatt trua på.
Sånn var det ikke i Gratangen. Jo da, tidligere ville refleksen vært å ty til det litauiske bemanningsselskapet, når de i sommer for første gang skal holde slakteriet i gang for fullt.
Men nå måtte de rett og slett ten
