Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Natur og friluftsliv er av stor betydning for folkehelsen. Strandsonen er en viktig del av norsk natur, men dessverre har mange kommuner og politikere tillatt at strandsonen bygges ned og at enkeltpersoner legger hindringer i veien for at folk flest skal kunne benytte denne delen av naturen. Selv om dette ofte er en betent politisk sak, tilsier helsepotensialet som ligger i bruk av strandsonen at også helsepersonell bør engasjere seg i arbeidet med å bevare strandsonen som rekreasjonsområde for allmenheten.
Natur er bra for helsen
Det er godt dokumentert at natur har helsefremmende potensiale, både fysisk og psykisk (1, 2). Slike helsefremmende effekter tilskrives hovedsakelig tre aspekter ved naturbruken; tilstedeværelse i natur, fysisk aktivitet i natur og sosiale aktiviteter i natur.
Naturopplevelser i seg selv reduserer stress og fremmer mental restitusjon, bedrer humøret, fremmer opplevelse av velvære og styrker immunsystemet (3, 2). Noen av disse virkningene er blitt forklart med at den energikrevende «rettede» oppmerksomheten (det å holde fokus) som ofte anvendes i unaturlige og urbane omgivelser får anledning til å hvile i naturomgivelser (4). Samtidig er det påvist forbedrede nivåer av stressmarkører i hormon- og nervesystemet samt redusert blodtrykk etter opphold i natur (5). Det er mye som taler for at ulike sanseinntrykk i natur, og særlig synet av vakker natur, setter i gang disse helsefremmende prosessene. Dette understøttes av studier som viser at pasienter som har utsikt til og «eksponeres» for natur benytter mindre smertestillende midler og kommer seg raskere etter kirurgiske inngrep enn pasienter uten tilgang til naturopplevelser (6). I den generelle befolkningen har man sett at utsikt til vann kan ha særlig positive effekter på mental helse (7).
I tillegg til helsegevinster ved selve naturopplevelsen, er natur en viktig setting for fysiske utfoldelser. Mennesker med lett tilgang til naturområder er mer fysisk aktive enn de som ikke har lett tilgang til slike områder (8). Betydningen av fysisk aktivitet for fysisk og mental helse er veldokumentert, og inkluderer forebyggende, rehabiliterende og/eller helsefremmende effekter knyttet til bl.a. kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom, beinskjørhet, muskel-skjelett-plager, Alzheimer, demens, depresjon, angst, selvfølelse og livskvalitet (9).
For mange er naturomgivelser
