Ren Mat
18.12.2018
Gjennom bearbeidet mat vi kjøper i butikken får vi i oss en cocktail av ulike tilsetningsstoffer daglig. Hvordan disse stoffene kan påvirke helsen vår generelt og tarmfloraen spesielt, er et av spørsmålene forfatter Eva Fjeldstad stiller seg.
DET SISTE ÅRENE har det blitt et større fokus på tarmbakteriene og deres rolle i kroppen, og det kommer stadig nye studier som viser at mange som sliter med helsen - enten det er fysisk eller psykisk, har mindre mangfold i mikrobesammensetningen i tarmene enn friske. Det kan være mange årsaker til reduksjon i antall tarmbakterier, som antibiotikakurer, stress, et kosthold med lite fiber og tilførsel av stoffer som dreper bakterier. Eva Fjeldstad har skrevet boken «Takk for maten? Hvorfor og hvordan maten du får kjøpt i norske butikker gjør deg syk.» Her tar hun blant annet for seg spørsmålet om i hvilken grad tilsetningsstoffene i maten kan være en bidragsyter til dårlig tarmbakterieflora og derved til dårlig helse.
EN DEL TILSETNINGSSTOFFER kan vi være så godt som helt sikre på at er harmløse for oss, siden det kan være snakk om næringsstoffer, som for eksempel E300. Dette er faktisk ikke noe annet enn Vitamin C, eller askorbinsyre. Selvsagt vil vi foretrekke det i naturlig form - som i appelsiner eller paprika, men syntetisk fremstilt askorbinsyre har ingen kjente negative effekter. Andre stoffer er det mer usikkerhet knyttet til.
- Usikkerheten dreier seg blant annet om hvordan tilsetningsstoffene er testet ut før godkjenning. Verken kombinasjonseffekter eller effekter på tarmflora er som regel testet ut. Vi vet at slike effekter eksisterer når det gjelder ulike fremmedstoffer, og at negative effekter kan oppstå i doser som man kan få i seg som ligger under gjeldende grenseverdier, sier klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth i Økologisk Norge.
Utfordringen for en vanlig forbruker blir å skille ut og unngå å kjøpe produkter med de tilsetningsstoffene det er usikkerhet rundt. Men jungelen av tilsetningsstoffer kan gjøre det nær sagt umulig å orientere seg, fordi så å si all ferdigmat inneholder tilsetningsstoffer. Om du leser innholdsfortegnelsene på matvarer, tar det tid å handle.
KONSERVERINGSMIDLER er en av de viktigste gruppene av tilsetningsstoffer. De er tilsatt i maten for å begrense biologisk aktivitet, for eksempel bakterievekst og mugg. Blant de mest brukte konserveringsmidlene er sorbinsyre (E200) og benzosyre (E210) og saltene av disse (E202 og E211), svoveldioksid og sulfitter (E220-E228) og nitritt (E250) og nitrat (E251/E252).
Forfatter Eva Fjeldstad er en av de som har fordypet seg i tarmbakterienes verden. Hun mener å ha gode holdepunkter for å si at konserveringsmidler og fortykningsmidler er store bidragsytere til dårlig bakterieflora.
- Tore Midtvedt, professor i mikrobiell økologi, har skrevet forordet til min første bok «Takk for maten?» Han er ikke i tvil om at konserveringsmidlene forstyrrer og ødelegger balansen blant mikrobene, og at fortykningsmidlene gjør livet deres meget vanskelig. Men i og med at det er lite eller ingen forskning på disse tilsetningsstoffenes påvirkning på tarmbakteriene, er det vanskelig å slå fast i hvilken grad de påvirkes og hvordan. Det er imidlertid ganske logisk at stoffer som er tilsatt maten for å drepe bakterier, ikke stopper å drepe dem når de blir svelget ned med maten, sier Fjeldstad.
HUN MENER bruken av de mange hundre tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat, er en av mange grunner til å velge økologisk. I henhold til økologiregelverket (forskrift og veileder) er det et svært begrenset antall som er tillatt brukt i økologisk matvareproduksjon. Grønnsaker med høyt nitratinnhold - gjerne selleri - kan benyttes som ingrediens i økologiske kjøttprodukter, mens natriumnitritt ikke blir brukt i ø
Gå til medietEN DEL TILSETNINGSSTOFFER kan vi være så godt som helt sikre på at er harmløse for oss, siden det kan være snakk om næringsstoffer, som for eksempel E300. Dette er faktisk ikke noe annet enn Vitamin C, eller askorbinsyre. Selvsagt vil vi foretrekke det i naturlig form - som i appelsiner eller paprika, men syntetisk fremstilt askorbinsyre har ingen kjente negative effekter. Andre stoffer er det mer usikkerhet knyttet til.
- Usikkerheten dreier seg blant annet om hvordan tilsetningsstoffene er testet ut før godkjenning. Verken kombinasjonseffekter eller effekter på tarmflora er som regel testet ut. Vi vet at slike effekter eksisterer når det gjelder ulike fremmedstoffer, og at negative effekter kan oppstå i doser som man kan få i seg som ligger under gjeldende grenseverdier, sier klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth i Økologisk Norge.
Utfordringen for en vanlig forbruker blir å skille ut og unngå å kjøpe produkter med de tilsetningsstoffene det er usikkerhet rundt. Men jungelen av tilsetningsstoffer kan gjøre det nær sagt umulig å orientere seg, fordi så å si all ferdigmat inneholder tilsetningsstoffer. Om du leser innholdsfortegnelsene på matvarer, tar det tid å handle.
KONSERVERINGSMIDLER er en av de viktigste gruppene av tilsetningsstoffer. De er tilsatt i maten for å begrense biologisk aktivitet, for eksempel bakterievekst og mugg. Blant de mest brukte konserveringsmidlene er sorbinsyre (E200) og benzosyre (E210) og saltene av disse (E202 og E211), svoveldioksid og sulfitter (E220-E228) og nitritt (E250) og nitrat (E251/E252).
Forfatter Eva Fjeldstad er en av de som har fordypet seg i tarmbakterienes verden. Hun mener å ha gode holdepunkter for å si at konserveringsmidler og fortykningsmidler er store bidragsytere til dårlig bakterieflora.
- Tore Midtvedt, professor i mikrobiell økologi, har skrevet forordet til min første bok «Takk for maten?» Han er ikke i tvil om at konserveringsmidlene forstyrrer og ødelegger balansen blant mikrobene, og at fortykningsmidlene gjør livet deres meget vanskelig. Men i og med at det er lite eller ingen forskning på disse tilsetningsstoffenes påvirkning på tarmbakteriene, er det vanskelig å slå fast i hvilken grad de påvirkes og hvordan. Det er imidlertid ganske logisk at stoffer som er tilsatt maten for å drepe bakterier, ikke stopper å drepe dem når de blir svelget ned med maten, sier Fjeldstad.
HUN MENER bruken av de mange hundre tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat, er en av mange grunner til å velge økologisk. I henhold til økologiregelverket (forskrift og veileder) er det et svært begrenset antall som er tillatt brukt i økologisk matvareproduksjon. Grønnsaker med høyt nitratinnhold - gjerne selleri - kan benyttes som ingrediens i økologiske kjøttprodukter, mens natriumnitritt ikke blir brukt i ø
