- Ah, det er million-dollar-spørsmålet, sier Kobi Michael.
Bistandsaktuelt har akkurat spurt Seniorforskeren ved Institute for National Security Studies (INSS) om hva som gikk galt med Osloavtalen. Om det er noen som kan svare på et slikt spørsmål, burde Michael være blant dem. Gjennom tre tiår har mannen med det vaktsomme blikket fulgt den betente konflikten med palestinerne fra et israelsk perspektiv.
Kobi Michael er ingen nøytral utenforstående analytiker. Han har en lang karriere som etterretningsoffiser i Israel Defence Forces (IDF) bak seg. I tillegg til mange år i felt, har han ledet Palestina-desken ved avdeling for strategiske spørsmål ved Statsministerens kontor og vært seniorrådgiver i Israels nasjonale sikkerhetsråd. Han var også en av hjernene bak de omfattende israelsk-palestinske sikkerhetsavtalene som er del av Osloavtalen. Han er svært kritisk til det palestinske lederskapet, men forteller at han har hatt mange palestinske venner.
- I IDF var jeg med i de offisielle samtalene med palestinerne, nå i ettertid har jeg vært involvert i mer uoffisielle samtaler. Jeg har jobbet med disse spørsmålene fra alle tenkelige vinkler. Jeg har vært så mye i felt at jeg snakker arabisk med Gaza-dialekt.
Spiker i kista?
Bistandsaktuelt møtte Kobi Michael i oktober i fjor. Den gang var han invitert til Oslo av Europe Israel Press Association (EIPA) for å dele israelske perspektiver på situasjonen i Midtøsten. Den gang var han spesielt opptatt av å formidle at Israel ser på Iran som den største trusselen. Siden har vi intervjuet ham flere ganger per telefon og epost, og snakket sist sammen i kjølvannet av at Israels statsminister Benjamin Netanyahu har valgt å avslutte samarbeidet med det norskledede TIPH-observatørkorpset i Hebron.
Kobi Michael mener dét var en uklok avgjørelse.
- Dette er nok en avgjørelse tatt av statsministeren selv. Det var nok ikke så lurt.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har uttalt at «utkastelsen» av Temporary International Presence in Hebron (TIPH) kan være et brudd på Osloavtalen, men Kobi Michael har et annet perspektiv. Han mener nemlig observatørstyrken ikke har vært redelig, og er mer opptatt av den lite fordelaktige oppmerksomheten avgjørelsen vil gi Israel internasjonalt.
Han sier TIPH uansett ikke gjorde mye ut av seg.
- Men nå får dette stor internasjonal oppmerksomhet som setter Israel i en lite fordelaktig situasjon. Når det er sagt, har TIPH ikke har rapportert upartisk.
- Tror du dette vil føre til en mer anspent situasjon i Hebron?
- Nei. Med et økt internasjonalt fokus mot i Hebron, kommer IDF til å øke tilstedeværelsen for å vise at de kan håndtere situasjonen. Ironisk nok tror jeg dette gjør at det blir roligere i Hebron, sier Michael.
- Norges utenriksminister har uttalt at det å ikke fornye TIPH-mandatet kan være et brudd på Osloavtalen, hva tenker du?
- TIPH er del av en sideavtale til Oslo b-avtalen undertegnet i Washington i 1995. Den ble etablert som et resultat av massakren i Makpela-hulen og var en uavhengig forståelse mellom statsminister Yitchak Rabin og Yasser Arafat. Men, om dette skulle være et brudd på avtalen, er det det første og det eneste? Som sagt, jeg tror det er en feil å ikke fornye mandatet, til tross for at TIPH kun har tjent som et politisk verktøy for palestinerne.
- Er dette «spikeren i kista» for Osloavtalen?
- Nei. Begge parter har null interesse av å avslutte eller å ignorere avtalen, og så lenge Palestinian Authorities (PA) eksisterer, lever Osloavtalen.
Om 1. juli 1994
- Det er 25 år siden Osloavtalen ble underskrevet. Det har ikke gått så veldig bra?
- Jeg tror man hadde feil arbeidstese. Det er lett å si i dag, men tanken var at man måtte legge alle de vanskeligste spørsmålene til side og fokusere på det man faktisk kunne bli enige om. Man trodde at en midlertidig avtale skulle gjøre det lettere å jobbe videre med de mer krevende spørsmålene. Dét viste seg å være feil, sier Michael.
Han mener israelske myndigheter så på avtalen som «en begynnelse» og sier at Israel var svært tolerant overfor palestinerne i begynnelsen. Han ser tilbake til 1. Juli 1994. Da var Michael IDF-offiser og sendt til Rafah-grensen mellom Egypt og Gaza for å ta i mot Yasser Arafat. Det var bare uker siden Osloavtalen var undertegnet og PLO-lederen skulle «hjem» til sine egne.
- Arafat brøt avtalen fra dag én. Den dagen smuglet han v�
