Fysioterapeuten
27.01.2021
Nesten ett år ut i koronapandemien gjør vi opp status på tariffoppgjøret 2020. Forhandlingskalenderen ble forskjøvet langt utover høsten, og de økonomiske forventningene vi startet året med, ble kraftig endret. Hvordan gikk det til slutt? Og hva tror vi om 2021?
På nyåret 2020 ble NFFs tariffkonferanser avholdt i alle regioner. Tillitsvalgte, politikere og ansatte i forhandlingsseksjonen diskuterte det som da var utgangspunktet for oppgjøret: en lønnsramme på rundt 3,5 prosent, og mulighet for å gjennomføre etterlengtede og nødvendige lokale forhandlinger i flere av tariffområdene. NFFs krav til tariffoppgjøret 2020 ble utarbeidet, og oversendt til Unio i begynnelsen av mars.
Så stengte landet. I fokus sto smittevernregler, kompensasjonsordninger, nødvendig helsehjelp og en evig jakt på munnbind. Den vanligvis travleste perioden for NFFs forhandlingsseksjon ble satt på vent, og erstattet med en enda travlere periode full av helt nye problemstillinger som skulle besvares med basis i en uferdig og stadig skiftende materie av regelverk og restriksjoner.
Lønnsoppgjøret i frontfaget, norsk konkurranseutsatt industri, er det som setter rammen for resten av norske arbeidstakere. Frontfaget startet sine forhandlinger første uken i av august, men partene brøt forhandlingene etter kun ett kort møte. Først etter mekling 22 timer på overtid kom partene til enighet 21. august. Rammen var 1,7 prosent, og resten av den norske forhandlingskalenderen kunne iverksettes.
Hovedtariffoppgjøret i korte trekk
Store deler av NFFs forhandlingsseksjon var delaktig i ulike sentrale forhandlingsløp når ballen begynte å rulle i slutten av august. Aller først kom sentrale, innledende forhandlinger i Spekter i slutten av august, før startskuddet for alvor gikk i september for forhandlinger i stat, KS og Oslo kommune. KS-forhandlingene ble avsluttet innen fristen, mens det ble forhandlingsbrudd med påfølgende mekling i både stat og Oslo kommune. Etter mekling på overtid ble det oppnådd enighet i begg
Gå til medietSå stengte landet. I fokus sto smittevernregler, kompensasjonsordninger, nødvendig helsehjelp og en evig jakt på munnbind. Den vanligvis travleste perioden for NFFs forhandlingsseksjon ble satt på vent, og erstattet med en enda travlere periode full av helt nye problemstillinger som skulle besvares med basis i en uferdig og stadig skiftende materie av regelverk og restriksjoner.
Lønnsoppgjøret i frontfaget, norsk konkurranseutsatt industri, er det som setter rammen for resten av norske arbeidstakere. Frontfaget startet sine forhandlinger første uken i av august, men partene brøt forhandlingene etter kun ett kort møte. Først etter mekling 22 timer på overtid kom partene til enighet 21. august. Rammen var 1,7 prosent, og resten av den norske forhandlingskalenderen kunne iverksettes.
Hovedtariffoppgjøret i korte trekk
Store deler av NFFs forhandlingsseksjon var delaktig i ulike sentrale forhandlingsløp når ballen begynte å rulle i slutten av august. Aller først kom sentrale, innledende forhandlinger i Spekter i slutten av august, før startskuddet for alvor gikk i september for forhandlinger i stat, KS og Oslo kommune. KS-forhandlingene ble avsluttet innen fristen, mens det ble forhandlingsbrudd med påfølgende mekling i både stat og Oslo kommune. Etter mekling på overtid ble det oppnådd enighet i begg
