Fagpressenytt

Sykdomsforståelse er et begrep som kom i kjølvannet av helsepsykologisk forskning i 1980-årene. Sykdomsforståelse betyr de private tanker, forestillinger og ideer vi har om sykdom. Pettersen forstår sykdommen sin på en måte, mens Monsen kan ha helt andre tanker og ideer om den samme sykdommen. Pettersen tenker at: «Ja, dette er en sykdom man tross alt kan leve godt med». Monsens tanker er derimot at: «En slik sykdom kan ingen leve godt med, og det er heller ingenting man kan gjøre med sykdommen».

Leventhals selvreguleringsmodell

Teorien sier at når vi rammes av sykdom, forsøker vi å skape en mening med det som skjer, som igjen påvirker mestring og helseatferd. Studier av en rekke ulike sykdommer viser at tankene og forestillingene om sykdom er knyttet til:

- Symptomer/identitet knyttet til sykdommen, for eksempel: «Jeg har mange plager knyttet til sykdommen».

- Konsekvenser, for eksempel: «Min sykdom har store konsekvenser for livet mitt».

- Årsak, for eksempel: «Stress var en viktig årsak til at jeg ble syk».

- Tidsperspektiv, for eksempel: «Min sykdom vil vare veldig lang tid».

- Kur/kontroll, for eksempel: «Det er mye jeg selv kan gjøre for å kontrollere sykdommen».

I tillegg kan vi reagere med følelsesmessige responser som angst, sinne og depresjon (1).

Forskning på sykdomsforståelse

Forskning viser at bedre fysisk og psykisk funksjon og livskvalitet henger sammen med en opplevelse av mindre plager knyttet til sykdommen (identitet), og en opplevelse av at sykdommen ikke har så store konsekvenser for livet generelt. En oppfattelse av at det er lite en selv kan gjøre for å kontrollere sykdommen, er imidlertid forbundet med høyere grad av depresjon (2).

Innen muskel-skjelett og revmatologifeltet har også flere studier vist endring i sykdomsforståelse over tid og etter intervensjon (3-4). Sykdomsforståelse har i tillegg til å predikere utfall som fysisk funksjon, smerte og livskvalitet (5,3,6)