Geir Vegar Berg, førsteamanuensis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Gjøvik, institutt for helsevitenskap; Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Gjøvik-Lillehammer.
Stian Ellefsen, professor, Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi; Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Gjøvik-Lillehammer.
Eirik Grindaker, høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9.juni 2021. Studien er godkjent av Regional Etisk komité - sørøst (referansenr. 2013/1094) og forhåndsregistrert hos clinicaltrials.gov (ClinicalTrials.gov ID: NCT02598830).
Sammendrag
Bakgrunn: Regelmessig styrketrening gir gunstige helseeffekter for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og er derfor en naturlig del av lungerehabiliteringen. Pasienters opplevelse av slik trening er imidlertid lite studert. Hensikten med denne kvalitative studien var å kartlegge erfaringer med styrketrening hos deltakere i The Granheim COPD Study.
Materiale og metode: Åtte av 24 prosjektdeltakere med KOLS (kvinner/menn, n=3/n=5; KOLS grad II/III, n=4/n=4; alder, 64-79 år) gjennomførte semistrukturerte, kvalitative intervjuer i den femte av totalt 13 uker med styrketrening.
Funn: Samlet for alle prosjektdeltakerne med KOLS var treningsadherensen høy (97%) og frafallet lavt (n=2 av 22) under treningsperioden. Informantene som gjennomførte kvalitative intervjuer opplevde nokså høy og stigende grad av motivasjon for å trene under intervensjonen. Dette var knyttet til tett personlig oppfølging fra treningskyndig personell og opplevelse av trygghet under treningsøktene, samt økt mestringsfølelse og økt kompetanse.
Fortolkning: Personlig veiledning fra treningskyndig personell var en avgjørende faktor for å øke treningsmotivasjonen blant studiedeltakerne. Individuell tilrettelegging og oppfølging ser derfor ut til å være en forutsetning for å oppnå gode aktivitetsvaner hos personer med KOLS.
Nøkkelord: atferdsendring, kvalitativ forskning, lungerehabilitering, personlig treningsveiledning, treningsmotivasjon.
Abstract
A qualitative analysis of motivational factors for resistance training in chronic obstructive pulmonary disease: experiences from The Granheim COPD Study
Background: Regular resistance exercise provides beneficial health effects for people with chronic obstructive pulmonary disease (COPD), and constitutes a natural component of lung rehabilitation programs. However, the patients' personal experience with such training remains largely unstudied. The purpose of this qualitative study was to map experiences with resistance training in participants enrolled in The Granheim COPD Study.
Material and method: Eight out of 24 study participants with COPD (women/men, n=3/n=5; COPD grade II/III, n=4/n=4; age, 64-79 years) conducted semi-structured, qualitative interviews during the 5th week of a total 13 weeks of resistance training.
Findings: Overall, for all study participants with COPD, the training adherence was high (97%), with a concomitant low dropout rate (n=2 of 22) during the training period. The informants experienced a fairly high and increasing level of motivation for exercise training during the intervention. This was related to close personal follow-up from experienced personnel and a sense of security during training sessions, as well as an increased feeling of self-efficacy and competence.
Interpretation: In subjects with COPD, the increasing motivation for conducting resistance training was closely associated with personal guidance from experienced supervisors during training sessions. Close follow-up from qualified personnel thus seems to be a prerequisite for achieving beneficial physical activity habits among such patients.
Key words: behavior change, lung rehabilitation, personal training, qualitative research, training motivation.
Introduksjon
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en økende folkehelseutfordring, både i Norge og i verden forøvrig. Sykdommen er av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og død (1), og er assosiert med store menneskelige og sosioøkonomiske konsekvenser, deriblant høyt arbeidsfravær og tidlig pensjonering (2). Diagnostiseringen av KOLS baserer seg på lungefunksjonsmål (3), men KOLS er også knyttet til en rekke tilleggslidelser som blant annet større risiko for å utvikle fysiske lidelser som overvekt, diabetes, hjertesvikt og koronare hjertesykdommer (4), og mentale lidelser som angst og depresjon (4). I sum bidrar dette til at KOLS-rammede har lavere livskvalitet enn friske, jevnaldrende personer (5,6).
Til tross for at det er sterk evidens for at fysisk aktivitet og trening er gunstig for personer med KOLS, er fysisk inaktivitet vanligere hos KOLS-rammede enn hos friske personer (7). Fysisk aktivitet og trening er den eneste rehabiliteringsformen som kan bedre prognosen. Det reduserer tungpustethet, bedrer arbeidsevnen og følelse av at man har kontroll på sykdommen, samt forbedrer andre aspekter knyttet til sykdommen som for eksempel emosjonelle funksjoner og helserelatert livskvalitet (8,9). Viktigheten av gode aktivitetsvaner har blitt tydeligere de siste årene. Dette har medført at interesseorganisasjonene European Respiratory Society og American Thoracic Society har definert fysisk trening som «grunnsteinen innen lungerehabilitering» (10). Likevel viser det seg å være vanskelig å endre aktivitetsvanene til KOLS-rammede i retning av en mer aktiv livsstil. Årsakene til dette kan se ut til å være relatert til begrenset erfaring med slik type aktivitet, og at man av den grunn kan oppleve fysisk trening som ukjent og uviktig (11). Manglende informasjon om fysisk aktivitet kan også være en potensiell utfordring, noe som ble trukket frem som hovedårsaken til at KOLS-rammede ikke var tilstrekkelig fysisk aktive i en dansk studie (12).
I The Granheim COPD Study ble 24 personer med KOLS forespurt om deltakelse i en kombinert kostsupplementerings- og treningsintervensjon, hvor hovedformålet var å undersøke de funksjonelle og biologiske effektene av styrketrening med og uten daglig tilskudd av vitamin D. For et utvalg av disse studiedeltakerne ble det gjennomført kvalitative intervjuer for å undersøke hvilke motivasjonsfaktorer som var avgjørende for at de meldte sin interesse for studien, og hva som påvirket treningsmotivasjonen underveis i intervensjonen.
Materiale og metode
For detaljert beskrivelse av studieprotokollen og metoder benyttet i The Granheim COPD Study, samt resultatene knyttet til vitamin D-perspektivet i studien, se Mølmen m.fl. (13). For en oversikt over de funksjonelle og biologiske treningseffektene til de KOLS-rammede sammenlignet med de lungefriske kontrollene i studien, se Mølmen m.fl. (14). Studien var godkjent av Regional etisk
