Den norske tannlegeforenings Tidende
15.03.2018
Anders Røsland, Fredrik Espelund Eikås, Knut N. Leknes, Anne N. Åstrøm, Stein Atle Lie, Dagmar Fosså Bunæs
En økende rekruttering av ungdom til snus reiser spørsmål om fremtidig helserisiko ved bruk av denne type tobakk. Målet med denne studien var å kartlegge hva som motiverer ungdom til å begynne å snuse, når de blir rekruttert, åpenhet rundt snusbruk og hvilke kunnskaper de har om helseplager knyttet til snus.
Våren 2016 ble det utført en spørreundersøkelse blant 10.klassinger i Bergensområdet. Totalt ni skoler ble valgt ut. Spørreskjemaet bestod av 22 spørsmål og var basert på tidligere skjema brukt ved kartlegging av snus- og tobakksvaner. Undersøkelsen var frivillig, og elever kunne levere blankt dersom de ikke ønsket å delta.
Av 635 utleverte skjemaer ble 613 besvart (svarprosent 96,5) med en fordeling på 296 (49 %) gutter og 317 (51 %) jenter. Totalt oppgav 29 % av elevene å ha prøvd snus (31,5 % av guttene og 26,0 % av jentene) og 10 % at de snuste regelmessig (13,6 % av guttene og 6,7 % av jentene). Slank porsjonssnus («slim») var den mest populære snustypen både blant jenter og gutter. Jenter skjulte i større grad at de snuste både for venner og familie. Spenning syntes å være hovedgrunnen til at ungdommene ønsket å prøve snus, mens sosialt press ikke var en viktig faktor. Det ble ikke funnet sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas snusvaner. Snusbruk var assosiert med negativ oppfatning av egen generell og oral helse.
Tobakk kan røykes, tygges eller snuses. Alle former for tobakksbruk fører til at brukeren får i seg det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Når tobakk blir røykt, frigjøres det i tillegg mer enn 4 000 helseskadelige stoffer (1). Siden år 2000 har røyking gradvis gått ned i Norge, mens bruken av snus har økt (2,3). Blant unge (16 - 24 år) er snusing nå den vanligste formen for tobakksbruk (3,4). En stadig mer restriktiv tobakkspolitikk og et økende negativt og stigmatiserende syn på røyking har sannsynligvis bedratt til den betydelige nedgangen i antall røykere (5).
Salg av snus er regulert med utgangspunkt i tobakksskadeloven, blant annet gjennom forbud mot tobakksreklame (siden 1975) og synlig oppstilling i kiosker og dagligvarebutikker (siden 2010). Den norske snustrenden har likevel oppstått til tross for reklameforbud, oppstillingsforbud og reguleringer, som høyere avgifter og aldersgrenser. Dette har ført til at helsemyndighetene har hatt et skarpt fokus på å forebygge snusbruk, særlig blant unge. Tobakksskadeloven la i 2013 ned forbud mot bruk av all tobakk, inkludert snus, på grunnskoler og videregående skoler for elever og ansatte. Innen sommeren 2018 skal forpakningen av alle snusbokser bli standardisert.
Den raske økningen av unge snusbrukere i Norge har ført til en del bekymring om framtidig tobakksbruk og helsestatus. Særlig bekymringsfullt er dette siden det er liten kunnskap om hvilken betydning tidlig snusdebut har for seinere røykestart. Blant unge snusere kan terskelen for å begynne å røykevære lavere dersom de allerede er avhengig av et nikotinholdig produkt som snus. Flere studier tyder imidlertid på at snusbruk kan motvirke røykestart, gjøre det enklere å slutte å røyke og redusere forbruket av sigaretter (6,7), men «gateway-teorien» har også funnet støtte (8,9). Begrepet «gateway» eller «inngangsport» brukes for å beskrive en prosess hvor bruk av «mildere» rusmidler, som tobakk, alkohol eller cannabis, leder til bruk av «hardere» rusmidler som for eksempel kokain og heroin (10). Gatewaybegrepet er omdiskutert (11), men tidlig bruk av snus kan være en indikator på en generell risikovillig oppførsel (12).
En nylig publisert norsk studie (13) fant at bruk av snus før fylte 16 år øker sannsynligheten for å bli sigarettrøyker livet ut,
Tabell 1. Antall elever og informasjon om elever som har prøvd snus sammenlignet med dem som begynte seinere med snus. Siden debutalderen for bruk av snus synes å være kritisk, og få studier er utført på unge brukere, var den overordnede målsetningen med denne tverrsnittsundersøkelsen å kartlegge snusbruk, holdninger til snus og oppfatning av egen helse i et utvalg av 10.klassinger (
Materiale og metode
Våren 2016 ble det samlet inn data om snusbruk via spørreskjema ved ni ungdomsskoler i Bergensområdet. Det ble foretatt et ikke tilfeldig utvalg (bekvemmelighetsutvalg), og alle skolene som ønsket å delta ble inkludert. Ved de respektive skolene pluk-ket skoleledelsen ut to til tre 10.-klasser og spørreskjema ble delt ut til totalt 635 elever. Alle spørreskjemaene ble fylt ut i klasserommet i skoletiden under observasjon av lærer og to observatører (AR og FEE). Det var frivillig å delta og undersøkelsen var anonym. Totalt ble det satt av 15 - 20 minutter til informasjon og besvarelse. Å levere blankt skjema ble betraktet som nei til å delta i studien.
Spørreskjemaet bestod av 22 spørsmål primært utformet som flervalgsoppgaver. I tillegg ga noen spørsmål muligheter for fritekstbesvarelse. I undersøkelsens første del ble det spurt om kjønn, geografisk lokalisasjon (hvilken bydel i Bergen eller Os), foreldres utdanningsnivå, samt oppfatning av egen generell helse og munnhelse. I neste del ble det stilt spørsmål om bruk av snus, eksempelvis om respondentene hadde prøvd snus, når og i
Gå til medietVåren 2016 ble det utført en spørreundersøkelse blant 10.klassinger i Bergensområdet. Totalt ni skoler ble valgt ut. Spørreskjemaet bestod av 22 spørsmål og var basert på tidligere skjema brukt ved kartlegging av snus- og tobakksvaner. Undersøkelsen var frivillig, og elever kunne levere blankt dersom de ikke ønsket å delta.
Av 635 utleverte skjemaer ble 613 besvart (svarprosent 96,5) med en fordeling på 296 (49 %) gutter og 317 (51 %) jenter. Totalt oppgav 29 % av elevene å ha prøvd snus (31,5 % av guttene og 26,0 % av jentene) og 10 % at de snuste regelmessig (13,6 % av guttene og 6,7 % av jentene). Slank porsjonssnus («slim») var den mest populære snustypen både blant jenter og gutter. Jenter skjulte i større grad at de snuste både for venner og familie. Spenning syntes å være hovedgrunnen til at ungdommene ønsket å prøve snus, mens sosialt press ikke var en viktig faktor. Det ble ikke funnet sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas snusvaner. Snusbruk var assosiert med negativ oppfatning av egen generell og oral helse.
Tobakk kan røykes, tygges eller snuses. Alle former for tobakksbruk fører til at brukeren får i seg det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Når tobakk blir røykt, frigjøres det i tillegg mer enn 4 000 helseskadelige stoffer (1). Siden år 2000 har røyking gradvis gått ned i Norge, mens bruken av snus har økt (2,3). Blant unge (16 - 24 år) er snusing nå den vanligste formen for tobakksbruk (3,4). En stadig mer restriktiv tobakkspolitikk og et økende negativt og stigmatiserende syn på røyking har sannsynligvis bedratt til den betydelige nedgangen i antall røykere (5).
Salg av snus er regulert med utgangspunkt i tobakksskadeloven, blant annet gjennom forbud mot tobakksreklame (siden 1975) og synlig oppstilling i kiosker og dagligvarebutikker (siden 2010). Den norske snustrenden har likevel oppstått til tross for reklameforbud, oppstillingsforbud og reguleringer, som høyere avgifter og aldersgrenser. Dette har ført til at helsemyndighetene har hatt et skarpt fokus på å forebygge snusbruk, særlig blant unge. Tobakksskadeloven la i 2013 ned forbud mot bruk av all tobakk, inkludert snus, på grunnskoler og videregående skoler for elever og ansatte. Innen sommeren 2018 skal forpakningen av alle snusbokser bli standardisert.
Den raske økningen av unge snusbrukere i Norge har ført til en del bekymring om framtidig tobakksbruk og helsestatus. Særlig bekymringsfullt er dette siden det er liten kunnskap om hvilken betydning tidlig snusdebut har for seinere røykestart. Blant unge snusere kan terskelen for å begynne å røykevære lavere dersom de allerede er avhengig av et nikotinholdig produkt som snus. Flere studier tyder imidlertid på at snusbruk kan motvirke røykestart, gjøre det enklere å slutte å røyke og redusere forbruket av sigaretter (6,7), men «gateway-teorien» har også funnet støtte (8,9). Begrepet «gateway» eller «inngangsport» brukes for å beskrive en prosess hvor bruk av «mildere» rusmidler, som tobakk, alkohol eller cannabis, leder til bruk av «hardere» rusmidler som for eksempel kokain og heroin (10). Gatewaybegrepet er omdiskutert (11), men tidlig bruk av snus kan være en indikator på en generell risikovillig oppførsel (12).
En nylig publisert norsk studie (13) fant at bruk av snus før fylte 16 år øker sannsynligheten for å bli sigarettrøyker livet ut,
Tabell 1. Antall elever og informasjon om elever som har prøvd snus sammenlignet med dem som begynte seinere med snus. Siden debutalderen for bruk av snus synes å være kritisk, og få studier er utført på unge brukere, var den overordnede målsetningen med denne tverrsnittsundersøkelsen å kartlegge snusbruk, holdninger til snus og oppfatning av egen helse i et utvalg av 10.klassinger (
Materiale og metode
Våren 2016 ble det samlet inn data om snusbruk via spørreskjema ved ni ungdomsskoler i Bergensområdet. Det ble foretatt et ikke tilfeldig utvalg (bekvemmelighetsutvalg), og alle skolene som ønsket å delta ble inkludert. Ved de respektive skolene pluk-ket skoleledelsen ut to til tre 10.-klasser og spørreskjema ble delt ut til totalt 635 elever. Alle spørreskjemaene ble fylt ut i klasserommet i skoletiden under observasjon av lærer og to observatører (AR og FEE). Det var frivillig å delta og undersøkelsen var anonym. Totalt ble det satt av 15 - 20 minutter til informasjon og besvarelse. Å levere blankt skjema ble betraktet som nei til å delta i studien.
Spørreskjemaet bestod av 22 spørsmål primært utformet som flervalgsoppgaver. I tillegg ga noen spørsmål muligheter for fritekstbesvarelse. I undersøkelsens første del ble det spurt om kjønn, geografisk lokalisasjon (hvilken bydel i Bergen eller Os), foreldres utdanningsnivå, samt oppfatning av egen generell helse og munnhelse. I neste del ble det stilt spørsmål om bruk av snus, eksempelvis om respondentene hadde prøvd snus, når og i
