Høll kjeft, din tulling!
Onkel Hagbart roper dempet mellom sammenbitte tenner, mens han vifter advarende med sixpencen i retning nevøen. Men det er for sent.
Året er 1971, og Tore Hartz befinner seg i Djupdalen nord for Rena på sin første elgjakt. Med elgkua rett foran seg, blir han plutselig usikker på om det er ku eller okse han har lov til å felle. Så han roper og spør onkelen. Det går dårlig. Skremt av den høyrøstede førstegangsjegeren, forsvinner elgkua inn mellom trærne og blir borte.
Lenger oppe i lia, kan onkel Hagbart konstatere at elgen slapp unna denne gangen, til tross for en perfekt los, og et skuddhold på beskjedne 40 meter.
46 år senere har Tore Hartz 273 elg på samvittigheten. Et par russiske brunbjørner er det også blitt. Selv Onkel Hagbart ville vært fornøyd.
Ingenting slår elgjakta i Norge.
Satset på skyting
Hartz er født og oppvokst på Rena i Østerdalen, i en tid da det gjaldt å hevde seg innen idrett. Som 16-åring ble han med i skyttergruppa i Hamar Idrettslag, og oppnådde raskt gode resultater. Etter seks år på tannlegeutdanningen i København, kom han tilbake til Norge. I 1973 ble han tatt ut til nordisk mesterskap i skyting. Og vant.
- Da ble jeg bitt av basillen. Ved siden av jobben, satset jeg hardt på skyting de neste ti årene. Det var en intens periode hvor jeg deltok i internasjonale mesterskap over hele verden. Jeg levde i skyttermiljøet, sier Hartz.
I løpet av disse årene fikk han to sølvmedaljer i VM og to i EM, alle i 300 meter individuell rifleskyting. Han har
