NNN-arbeideren
05.10.2016
Jan Kristoffer Dale skriver om arbeidslivet Norge helst ikke vil være kjent ved. I «Arbeidsnever» tar debutforfatteren et oppgjør med bemanningsbransjen.
«Han hadde jobba hardere i starten sjøl - gitt alt for å få lov til å bli. I nesten ett år hadde han holdt ut med toukerskontrakter. Lønna ble litt bedre etter hvert, og sist gang hadde han fått kontrakt for en måned. Tone hadde vært letta. »
- Bemanningsbransjen er noe herk. Det er ren kynisme det de driver med. Det er ikke noe godt menneskesyn bak virksomheten deres, sier Jan Kristoffer Dale.
Han snakker av erfaring. I fire år var han tilknyttet bemanningsbyråer og jobbet som vikar på bryggeriet i Arendal. Av sjauingen fikk han det mora karakteriserte som arbeidsnever.
Dale opplevde ofte at han sto med «lua i hånda».
- Vi gikk rundt og takket høflig fordi vi fikk jobbe. Det var viktig å si ja, for gjorde du ikke det så fikk du ikke jobbe. Så lenge de trenger deg, så er det greit. Men forsvinner behovet, så kaster de deg ut. Det er på et vis menneskehandel. Det er ikke noe penere ord for det, mener Dale.
- Bemanningsbyråene har ikke noe i arbeidslivet å gjøre. De forringer det arbeidslivet vi ønsker at vi skal ha i Norge. Dessverre ser det ut til at det blir bare mer og mer av den slags jobber, sier han.
Dale er lei regjeringens retorikk om at vikariater er en vei inn i arbeidslivet for unge.
- Retorikken holder ikke. Joda, du får prøvd deg, men hvis behovet for deg forsvinner, så kaster de deg ut. Det gjør ikke akkurat godt for selvfølelsen. Vi trenger å føle trygghet i arbeidslivet og det får vi ikke ved å bli kastet ut, mener han.
«Han så seg rundt og så alle de andre vikarene sitte krumbøyde og klissblaute i snøe
Les opprinnelig artikkel- Bemanningsbransjen er noe herk. Det er ren kynisme det de driver med. Det er ikke noe godt menneskesyn bak virksomheten deres, sier Jan Kristoffer Dale.
Han snakker av erfaring. I fire år var han tilknyttet bemanningsbyråer og jobbet som vikar på bryggeriet i Arendal. Av sjauingen fikk han det mora karakteriserte som arbeidsnever.
Dale opplevde ofte at han sto med «lua i hånda».
- Vi gikk rundt og takket høflig fordi vi fikk jobbe. Det var viktig å si ja, for gjorde du ikke det så fikk du ikke jobbe. Så lenge de trenger deg, så er det greit. Men forsvinner behovet, så kaster de deg ut. Det er på et vis menneskehandel. Det er ikke noe penere ord for det, mener Dale.
- Bemanningsbyråene har ikke noe i arbeidslivet å gjøre. De forringer det arbeidslivet vi ønsker at vi skal ha i Norge. Dessverre ser det ut til at det blir bare mer og mer av den slags jobber, sier han.
Dale er lei regjeringens retorikk om at vikariater er en vei inn i arbeidslivet for unge.
- Retorikken holder ikke. Joda, du får prøvd deg, men hvis behovet for deg forsvinner, så kaster de deg ut. Det gjør ikke akkurat godt for selvfølelsen. Vi trenger å føle trygghet i arbeidslivet og det får vi ikke ved å bli kastet ut, mener han.
«Han så seg rundt og så alle de andre vikarene sitte krumbøyde og klissblaute i snøe