Ren Mat
15.06.2020
Elevene ved Nordby Skole i Ås er i sving med å så og plante i skolegården. Her sås nye kunnskapsløft, FNs bærekraftsmål og økologiske prinsipper. Snart er frøene blitt gulrøtter, squash og kornblomster. De bygger opp en skolehage; ni andre skoler gjør det samme, i regi av Økologisk Norge. Er det duket for skolehagenes renessanse?
ANNERLEDESÅRET 2020 er året for både en fagfornyelse i skolen og for Covid-19. Begge taler til fordel for skolehager, dog av helt forskjellige grunner. Av smittevernhensyn oppfordres lærere til å bruke uteområdene som klasserom. Og med overordnede temaer som bærekraftig utvikling, livsmestring og folkehelse trer fagfornyelsen i kraft i høst. Her står det at «skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet». Det lyser skolehager lang vei. Signalene fra øverste hold blir tatt på alvor av rektor Tone Anett Dahlsrud ved Nordby Skole i Ås, som er en av ti skoler som er valgt ut til Økologisk Norge sitt skolehageprosjekt. Et ettertraktet prosjekt, ledet av gartner og rådgiver Markus Brun Hustad. Han får god hjelp fra prosjektmedarbeider Annikken Jøssund og skolehageentusiastene Linda Jolly og Marianne Leisner, som alle har uunnværlig kompetanse å bidra med.
TIL SAMMEN ER det 4000 grunnskoleelever av totalt over 600 000 som nå får tilgang på en skolehage. Økologisk Norge stiller med kurs, kunnskap og hager, mens skolene stiller med tid og ressurser.
- Tiden vi lever i gjør at praktisk kunnskap om bærekraft er viktig for alle. En skolehage er en fantastisk læringsarena her, sier Tone Anett. - De nye læreplanene vektlegger dessuten tverrfaglighet og erfaringsbasert læring, og dette krever nye undervisningsformer, sier hun. Eller «learning by doing», som filosof John Downey så fint sa.
Hun har utnevnt lærer Silje Juliussen til prosjektleder for skolens hage. Silje brenner for en praktisk tilnærming til fag, og skolehagen er nettopp et sted for håndfaste og konkrete opplevelser.
- Du ser nytteverdien av det du gjør nesten med en gang. Det er motiverende når du kan omsette teori i praksis. Det gir en større forståelse og mestringsfølelse, sier hun begeistret.
Prosjektmedarbeider Annikken har sett dette mang en gang gjennom sitt virke; - Musikk og matte i skolehagen? Ja visst, i skolehagen er det undervisningspotensiale i alle fag, forteller hun. - Ta for eksempel en potet. Her kan du lære om hvor poteten kommer fra, hvilken rolle poteten har hatt opp gjennom tiden. Du kan også bruke poteten til å lære gangetabellen, tegne blomstene
Gå til medietTIL SAMMEN ER det 4000 grunnskoleelever av totalt over 600 000 som nå får tilgang på en skolehage. Økologisk Norge stiller med kurs, kunnskap og hager, mens skolene stiller med tid og ressurser.
- Tiden vi lever i gjør at praktisk kunnskap om bærekraft er viktig for alle. En skolehage er en fantastisk læringsarena her, sier Tone Anett. - De nye læreplanene vektlegger dessuten tverrfaglighet og erfaringsbasert læring, og dette krever nye undervisningsformer, sier hun. Eller «learning by doing», som filosof John Downey så fint sa.
Hun har utnevnt lærer Silje Juliussen til prosjektleder for skolens hage. Silje brenner for en praktisk tilnærming til fag, og skolehagen er nettopp et sted for håndfaste og konkrete opplevelser.
- Du ser nytteverdien av det du gjør nesten med en gang. Det er motiverende når du kan omsette teori i praksis. Det gir en større forståelse og mestringsfølelse, sier hun begeistret.
Prosjektmedarbeider Annikken har sett dette mang en gang gjennom sitt virke; - Musikk og matte i skolehagen? Ja visst, i skolehagen er det undervisningspotensiale i alle fag, forteller hun. - Ta for eksempel en potet. Her kan du lære om hvor poteten kommer fra, hvilken rolle poteten har hatt opp gjennom tiden. Du kan også bruke poteten til å lære gangetabellen, tegne blomstene
