Hold Pusten
20.06.2022
Med funksjonell MR og kjøresimulering ser tyske hjerneforskere på hva som skjer i hjernen hos sjåfører. Hensikten er å utvikle systemer som varsler sjåførene når de ikke er oppmerksomme nok.
- Ved å overvåke sjåførers hjerne med funksjonell MR, ser vi på hvordan vi kan sammenstille hjernens reaksjoner med andre fysiologiske prosesser som hjertefrekvens og pupillenes reaksjon, sier Klaus Mathiak til Hold Pusten.
Han er leder for Psykonevrobiologi og rådgiver ved Avdeling for psykosomatisk medisin ved universitetssykehuset i Aachen i Tyskland, Uniklinik RWTH Aachen, og han står bak hjerneforskningen i prosjektet.
Mathiak forklarer at de ønsker å bruke de fysiologiske målingene for å aktivere kjøreassistenten slik at den tar over eller sier i fra når sjåførene mister oppmerksomheten.
Forskerne samarbeider med Ford, en pressemelding fra dem uttaler forskningsingeniør ved Research and Advanced Engineering i Ford Europa, Stefan Wolter, at hjernen behandler enorme mengder informasjon når vi kjører bil, og at det å raskt kunne påvise når sjåfører blir slitne eller tenker på andre ting, kan være helt avgjørende for trafikksikkerheten.
Virtuell virkelighet
I studien bruker de virtuell virkelighet for å simulere kjøring blant deltakerne mens de befinner seg inne i MR-maskinen.
- Vi har jobbet et par tiår med denne type simulering inne i MR-skanneren, sier Mathiak.
Han forklarer videre at simuleringen er som et dataspill, og at de har gode data på at denne virtuelle virkeligheten oppleves svært lik en reell situasjon for personene.
Simuleringen plasserer blant annet sjåførene i situasjoner hvor de må ta ulike valg som å velge riktig felt eller å kjøre forbi.
Og mens de befinner seg i disse virtuelle situasjonene, tas det MR-bilder, og det festes elektroder til dem som blant annet måler puls, hjertefrekvens, hudens konduktans, og temperatur.
- Det er hovedsakelig T2*-vektet funksjonell MR vi tar, forteller Mathiak og fortsetter:
- Og vi ser spesielt på forskjeller i blodgjennomstrømmingen og oksygenering av blodet.
De tar også multiecho-, multibandog parallelle EPI-sekvenser.
Etter to timer i MR-skanneren har de en stor mengde bildedata og fysiologiske målinger for hver enkelt person som de setter sammen.
Et fingeravtrykk kan fortelle
- Ved simuleringen ser vi at ulike nettverk i hjernen aktiveres, forteller Mathiak.
- Vi oppdager ingen nye nettverk, men vi stadfester at vi med kjøresimulering kan aktivere nettverkene som finnes.
De simulerer både vanlig kjøring og kjøring med førerassistert teknologi.
- Vi kan derfor også se når sjåføren er i ferd med å sovne eller ikke er oppmerksom nok, og hvordan han reagerer på alarmer og stimuli som ta
Gå til medietHan er leder for Psykonevrobiologi og rådgiver ved Avdeling for psykosomatisk medisin ved universitetssykehuset i Aachen i Tyskland, Uniklinik RWTH Aachen, og han står bak hjerneforskningen i prosjektet.
Mathiak forklarer at de ønsker å bruke de fysiologiske målingene for å aktivere kjøreassistenten slik at den tar over eller sier i fra når sjåførene mister oppmerksomheten.
Forskerne samarbeider med Ford, en pressemelding fra dem uttaler forskningsingeniør ved Research and Advanced Engineering i Ford Europa, Stefan Wolter, at hjernen behandler enorme mengder informasjon når vi kjører bil, og at det å raskt kunne påvise når sjåfører blir slitne eller tenker på andre ting, kan være helt avgjørende for trafikksikkerheten.
Virtuell virkelighet
I studien bruker de virtuell virkelighet for å simulere kjøring blant deltakerne mens de befinner seg inne i MR-maskinen.
- Vi har jobbet et par tiår med denne type simulering inne i MR-skanneren, sier Mathiak.
Han forklarer videre at simuleringen er som et dataspill, og at de har gode data på at denne virtuelle virkeligheten oppleves svært lik en reell situasjon for personene.
Simuleringen plasserer blant annet sjåførene i situasjoner hvor de må ta ulike valg som å velge riktig felt eller å kjøre forbi.
Og mens de befinner seg i disse virtuelle situasjonene, tas det MR-bilder, og det festes elektroder til dem som blant annet måler puls, hjertefrekvens, hudens konduktans, og temperatur.
- Det er hovedsakelig T2*-vektet funksjonell MR vi tar, forteller Mathiak og fortsetter:
- Og vi ser spesielt på forskjeller i blodgjennomstrømmingen og oksygenering av blodet.
De tar også multiecho-, multibandog parallelle EPI-sekvenser.
Etter to timer i MR-skanneren har de en stor mengde bildedata og fysiologiske målinger for hver enkelt person som de setter sammen.
Et fingeravtrykk kan fortelle
- Ved simuleringen ser vi at ulike nettverk i hjernen aktiveres, forteller Mathiak.
- Vi oppdager ingen nye nettverk, men vi stadfester at vi med kjøresimulering kan aktivere nettverkene som finnes.
De simulerer både vanlig kjøring og kjøring med førerassistert teknologi.
- Vi kan derfor også se når sjåføren er i ferd med å sovne eller ikke er oppmerksom nok, og hvordan han reagerer på alarmer og stimuli som ta
