NNN-arbeideren
16.05.2022
Det er 103 år siden Norge innførte åtte timers arbeidsdag. På Island er det bare 51 år siden, men der er de i allerede gang med en storstilt reform for å gjøre arbeidsdagen kortere.
- Du vet, det som er laget av mennesker, kan jo endres av mennesker, sier Birgir Blomsterberg. Og det han snakker om er arbeidstidsordninger. Menneskeskapte arbeidstidsordninger.
Vi er på Kjötkompani i Hafnarfjör?ur sør for Reykjavik. Bedriften selger, som navnet sier, kjøtt - samt en del annen mat. Og det gjør de gjennom en hel næringskjede, fra et eget slakteri, via kjøkken, til egne butikkutsalg. Endel produseres også til supermarkedkjeder og grossister. Det er et funn for det samarbeidende reportasjeteamet fra Magasinet for fagorganiserte og NNN-arbeideren som har vært på jakt etter yrker som tilhører begge bladenes lesergrupper. Her finner NNN-arbeideren slaktere og Magasinet kokker - og vi er kommet for å spørre om hva de syns om den nye, forkortede arbeidstiden vi har hørt er blitt innført på hele Island. 86 prosent av alle arbeidstakere på Island har nå mulighet til å få det, har vi lest.
Men det viser seg at ordet «mulighet» er sentralt her. Slakterne som jobber hos avdelingsleder Blomsterberg har fått det i sin lokalavtale, og jobber nå kortere dager hver fredag. Det er til stor glede for blant annet veteranslakter Sigmundur Sigurjonsson.
- Nå kommer jeg meg tidligere på hytta hver helg, sier han.
Men når vi beveger oss over gata og inn på kjøkkenavdelingen, er det annerledes.
- Vi kan jo ikke bare gå før maten er ferdig, sier Viktor Freyr Joensen. Så han og kokkekollegaene har ikke dette i lokalavtalen - foreløpig.
- Kanskje vi går inn for det til høsten, når vi skal ha nye forhandlinger, sier de. Da skal det også være ansatt flere på kjøkkenet, sånn at dette skal kunne gå opp.
Og denne forskjellen er altså mellom ansatte i samme bedrift, som endatil er organisert i samme forbund, ettersom både matprodusentene som i Norge ville vært i NNN og kokker og servitører som ville vært i Fellesforbundet tilhører Matvis.
Det vil si, de faglærte tilhører Matvis, mens ufaglærte - innen alle bransjer - tilhører sitt eget forbund, Efling. Og de har foreløpig ikke prioritert arbeidstid i tarifforhandlinger.
Her har vi mye å lære om islandsk fagbevegelse - og hvordan denne arbeidstidsforkortelsen fungerer i praksis.
UNG OG GAMMEL
- Du har ASI på toppen, som et slags islandsk LO, en hovedsammenslutning. Under det har du flere sammenslutninger, som SGS og Fagfelogin, som igjen har flere forbund under seg. Efling er for eksempel under SGS, og vi under Fagfelogin, forklarer Kristján Þór?ur Snæbjarnarson, leder for el & it-forbundet Rafis og nestleder i ASI.
Rafis holder til i det som heter Hus Fagfelaganna, eller fagforeningshuset, i utkanten av Reykjavik. Det gjør de sammen med en rekke andre forbund for faglærte, i et mer eller mindre formelt samarbeidsorgan som altså heter Fagfelogin - fagforbundene.
Sammen med Kristjan (på Island bruker man fornavn) treffer vi leder i Matvis Oskar Gunnarsson, og Hilmar Hardarsson som er leder for blant andre bygningsarbeiderne.
- Så altså, kortere arbeidstid?
- Dette er noe vi har diskutert i mange år, sier Kristjan.- Og vi ser det særlig blant unge medlemmer nå. De vil ikke jobbe så lange dager. De vil ha mer tid til familien og sosialt liv.
Hilmar og Oskar forteller også om en generasjonskløft i dette. De yngre medlemmene vil gjerne ha mer fritid, mens
Les opprinnelig artikkelVi er på Kjötkompani i Hafnarfjör?ur sør for Reykjavik. Bedriften selger, som navnet sier, kjøtt - samt en del annen mat. Og det gjør de gjennom en hel næringskjede, fra et eget slakteri, via kjøkken, til egne butikkutsalg. Endel produseres også til supermarkedkjeder og grossister. Det er et funn for det samarbeidende reportasjeteamet fra Magasinet for fagorganiserte og NNN-arbeideren som har vært på jakt etter yrker som tilhører begge bladenes lesergrupper. Her finner NNN-arbeideren slaktere og Magasinet kokker - og vi er kommet for å spørre om hva de syns om den nye, forkortede arbeidstiden vi har hørt er blitt innført på hele Island. 86 prosent av alle arbeidstakere på Island har nå mulighet til å få det, har vi lest.
Men det viser seg at ordet «mulighet» er sentralt her. Slakterne som jobber hos avdelingsleder Blomsterberg har fått det i sin lokalavtale, og jobber nå kortere dager hver fredag. Det er til stor glede for blant annet veteranslakter Sigmundur Sigurjonsson.
- Nå kommer jeg meg tidligere på hytta hver helg, sier han.
Men når vi beveger oss over gata og inn på kjøkkenavdelingen, er det annerledes.
- Vi kan jo ikke bare gå før maten er ferdig, sier Viktor Freyr Joensen. Så han og kokkekollegaene har ikke dette i lokalavtalen - foreløpig.
- Kanskje vi går inn for det til høsten, når vi skal ha nye forhandlinger, sier de. Da skal det også være ansatt flere på kjøkkenet, sånn at dette skal kunne gå opp.
Og denne forskjellen er altså mellom ansatte i samme bedrift, som endatil er organisert i samme forbund, ettersom både matprodusentene som i Norge ville vært i NNN og kokker og servitører som ville vært i Fellesforbundet tilhører Matvis.
Det vil si, de faglærte tilhører Matvis, mens ufaglærte - innen alle bransjer - tilhører sitt eget forbund, Efling. Og de har foreløpig ikke prioritert arbeidstid i tarifforhandlinger.
Her har vi mye å lære om islandsk fagbevegelse - og hvordan denne arbeidstidsforkortelsen fungerer i praksis.
UNG OG GAMMEL
- Du har ASI på toppen, som et slags islandsk LO, en hovedsammenslutning. Under det har du flere sammenslutninger, som SGS og Fagfelogin, som igjen har flere forbund under seg. Efling er for eksempel under SGS, og vi under Fagfelogin, forklarer Kristján Þór?ur Snæbjarnarson, leder for el & it-forbundet Rafis og nestleder i ASI.
Rafis holder til i det som heter Hus Fagfelaganna, eller fagforeningshuset, i utkanten av Reykjavik. Det gjør de sammen med en rekke andre forbund for faglærte, i et mer eller mindre formelt samarbeidsorgan som altså heter Fagfelogin - fagforbundene.
Sammen med Kristjan (på Island bruker man fornavn) treffer vi leder i Matvis Oskar Gunnarsson, og Hilmar Hardarsson som er leder for blant andre bygningsarbeiderne.
- Så altså, kortere arbeidstid?
- Dette er noe vi har diskutert i mange år, sier Kristjan.- Og vi ser det særlig blant unge medlemmer nå. De vil ikke jobbe så lange dager. De vil ha mer tid til familien og sosialt liv.
Hilmar og Oskar forteller også om en generasjonskløft i dette. De yngre medlemmene vil gjerne ha mer fritid, mens
