Fysioterapeuten
09.06.2017
Inge Ringheims doktorgrad handler om postural strategi, lumbal muskelaktivitet og variasjon relatert til forlenget, stående og sittende stilling hos personer med kroniske, lumbale ryggsmerter.
- MANGE TENKER at personer med kroniske ryggsmerter beveger seg lite, på grunn av frykt for hva som kan skje med ryggen deres om de belaster den. Jeg tror den manglende aktiviteten mer skyldes usikkerhet enn frykt, sier Inge Ringheim, som disputerte for doktorgraden ved det medisinske fakultet, institutt for nevromedisin, NTNU i desember i fjor.
I dette arbeidet har han hatt professor Karin Roeleveld (NTNU) som hovedveileder og professor Aage Indahl (SiV) som biveileder. Arbeidet har i sin helhet vært finansiert av klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold.
Helt siden han arbeidet som turnusfysioterapeut på Kysthospitalet i 1995 har muskel- og skjelettlidelser, og spesielt ryggplager, interessert Ringheim.
- Da jeg var så heldig å få Aage Indahl som kollega i 1998, ble interessen virkelig vakt. Indahl stilte mange spørsmål i forhold til etablerte sannheter rundt ryggbehandling. Som mensendiecker var jeg opplært til å tenke at dette med å ha god holdning og god arbeidsstilling var essensielt for å ha en god rygg. Men etter hvert skjønte jeg at dette kanskje ikke var så viktig som jeg hadde trodd, forklarer Ringheim.
I møte med ryggpasientene anga mange at de opplevde det som bedre å være i bevegelse, gå, gjerne i litt ulendt terreng i skog og mark samtidig som de fortalte at det verste de kunne gjøre var å stå eller sitte i ro.
- Jeg tenkte at det måtte være noe med måten musklene blir brukt på som forårsaker smerter, uten at det nødvendigvis er så sterkt knyttet til holdning og røntgenfunn.
Det er jo slik at funn på MR ikke nødvendigvis harmonerer med verken smertegrad eller aktivitetsnivå hos pasienten, sier Ringheim.
Observerte nedre del av rygg ved sitting og ståing
Disse refleksjonene
Gå til medietI dette arbeidet har han hatt professor Karin Roeleveld (NTNU) som hovedveileder og professor Aage Indahl (SiV) som biveileder. Arbeidet har i sin helhet vært finansiert av klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold.
Helt siden han arbeidet som turnusfysioterapeut på Kysthospitalet i 1995 har muskel- og skjelettlidelser, og spesielt ryggplager, interessert Ringheim.
- Da jeg var så heldig å få Aage Indahl som kollega i 1998, ble interessen virkelig vakt. Indahl stilte mange spørsmål i forhold til etablerte sannheter rundt ryggbehandling. Som mensendiecker var jeg opplært til å tenke at dette med å ha god holdning og god arbeidsstilling var essensielt for å ha en god rygg. Men etter hvert skjønte jeg at dette kanskje ikke var så viktig som jeg hadde trodd, forklarer Ringheim.
I møte med ryggpasientene anga mange at de opplevde det som bedre å være i bevegelse, gå, gjerne i litt ulendt terreng i skog og mark samtidig som de fortalte at det verste de kunne gjøre var å stå eller sitte i ro.
- Jeg tenkte at det måtte være noe med måten musklene blir brukt på som forårsaker smerter, uten at det nødvendigvis er så sterkt knyttet til holdning og røntgenfunn.
Det er jo slik at funn på MR ikke nødvendigvis harmonerer med verken smertegrad eller aktivitetsnivå hos pasienten, sier Ringheim.
Observerte nedre del av rygg ved sitting og ståing
Disse refleksjonene
