Den klare hovedregelen er at det ikke gis dagpenger til personer som er under utdanning. Dagpengereglene kan således utgjøre et hinder for personer som ønsker å benytte tiden de går ledig til å tilpasse sin kompetanse til det endrede arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår nå å endre reglene slik at de som etterutdanner seg for å komme raskest mulig tilbake i jobb, snarere oppmuntres enn hindres på veien. Denne artikkelen tar sikte på å gi en oversikt over gjeldende regelverk og de foreslåtte endringene i dette.
Gjeldende rett
Det følger av folketrygdloven 4 5 at et vilkår for å ha rett til dagpenger er at man er reell arbeidssøker. Hovedregelen er at dagpenger ikke kan kombineres med utdanning. Dette fremgår av folketrygdlovens 4 6. Som begrunnelse for denne hovedregelen heter det i lovens forarbeider at personer som er i en utdanningssituasjon, i alminnelighet ikke kan sies å være reelle arbeidssøkere. Videre har det vært oppfatningen at det heller ikke er intensjonen med dagpengeordningen at den skal nyttes til finansiering av utdanning. Personer som har tjent opp rett til dagpenger, vil ellers kunne ha en fordel fremfor personer som må finansiere utdanningen gjennom de vanlige ordninger for slik finansiering. For å anses som reell arbeidssøker stilles det krav til at man er disponibel for arbeidsmarkedet og aktivt søker arbeid. Deltakelse i undervisning kan medføre at dagpengemottakeren fokuserer mer på utdanningen enn å finne seg ny jobb.
Det er gitt unntak fra hovedregelen i dagpengeforskriften 4 3 for visse typer utdanning som anses å være forenlig med kravet om at dagpengemottakeren er reell arbeidssøker. Praktiske unntak er muligheten til å delta i utdanning utenfor normal arbeidstid samt deltakelse i kortvarige utdanninger i inntil tre måneder.
For å få rett til å kombinere dagpenger og utdanning kreves det at det fremsettes søknad om godkjennelse fra NAV. Videre stilles det som vilkår at dagpengemottakeren er villig til å avbryte utdanningen ved tilbud om arbeid.
Utdanning utenfor normal arbeidstid
Utdanning utenfor normal arbeidstid kan i visse tilfelle kombineres med dagpenger. De nærmere reglene om dette er gitt i dagpengeforskriften 4 3 fjerde ledd bokstav a. Med utdanning utenfor normal arbeidstid menes undervisning som eksempelvis foregår på kveldstid eller i helger. Dersom man skal kunne få dagpenger mens man tar slik utdanning, må det dokumenteres at utdanningen er eksplisitt lagt opp slik at den lar seg kombinere med fullt arbeid på dagtid. For at utdanningen skal anses å være forenlig med fulltidsarbeid, stilles det krav om at studieprogresjonen er redusert med minst 50 prosent. Dette innebærer at utdanningen må skje på deltid. Videre stilles det som hovedregel vilkår om at dagpengemottakeren deltar i undervisningen.
Bestemmelsen praktiseres strengt, og det er etter dagens regler ikke mulig å få godkjent utdanningsopplegg som foregår på dagtid.
Fortsettelse av påbegynt studium
Dagpengeforskriften 4 3 fjerde ledd bokstav a slår videre fast at dersom en person allerede har startet utdanning på tidspunktet han blir arbeidsledig eller permittert (helt eller delvis), vil han kunne ha mulighet til å fortsette denne utdanningen i inntil seks måneder og samtidig motta dagpenger. Det er imidlertid et vilkår at utdanningen var påbegynt minst seks måneder forut for at arbeidsledigheten oppsto. Dette vilkåret er gitt for å hindre spekulasjon i form av oppstart av utdanning på det tidspunktet man får varsel om oppsigelse eller permittering. Kravet om at man følger undervisningen, gjelder også her. Det stilles ikke krav til at studieprogresjonen er redusert med minst 50 prosent. Bakgrunnen for dette er at disse studentene allerede har vist at de har kapasistet til å ta utdanningen kombinert med full jobb på dagtid uten redusert studieprogresjon.
Vilkåret om at utdanningen må være tilpasset fullt arbeid på dagtid, gjelder imidlertid også for denne gruppen. Dette innebærer at personer som for eksempel etter avtale med arbeidsgiver har fulgt et undervisningsopplegg der undervisningen skjedde på dagtid mens de var i jobb, etter dagens regler ikke har krav på dagpenger dersom de fortsetter utdanningen.
Kortvarig utdanning i inntil tre måneder
Dagpengeforskriften 4 3 fjerde ledd bokstav b gir rett til å kombinere dagpenger og utdanning dersom man deltar i kortvarig utdanning som i sin helhet er fullført innen tre måneder. Dette gjelder uavhengig av om undervisningen er på dagtid, kveldstid eller i helger. Det stilles ikke krav til redusert studieprogresjon, slik at studier på både hel- og deltid er omfattet. Dersom undervisningen er lagt opp med flere kortvarige undervisningsperioder på full tid, skal bare samlet undervisningstid regnes med i tremånedersperioden.
For å få rett til å kombinere utdanningen med dagpenger stilles det krav til at utdanningen utgjør en selvstendig enhet. Dersom utdanningen kan tas som del av et lengre utdanningsløp, anses vilkåret ikke oppfylt. Som eksempler på utdanninger som oppfyller kravet til en selvstendig enhet, nevner NAV i sitt rundskriv førerkortkurs, sikkerhetskurs og sveisekurs. Kurs som gir studiepoeng, og som eksempelvis kan tas som del av en masterutdanning, er derimot ikke å anse som en selvstendig enhet i forskriftens forstand. Dette gjelder selv om dagpengemottakeren kun ønsker å ta dette ene kurset. En økonom som blir arbeidsledig og ønsker å kvalifisere seg for nytt arbeid, vil eksempelvis kunne føle behov for å oppdatere seg på enkeltkurs innen lederskap, økonomi eller juss. Dette er kurs som i hovedsak tilbys på universiteter og høyskoler, og som gir studiepoeng. Det er derfor ikke anledning til å kombinere slike kurs med dagpenger. Mange arbeidssøkere med høyere utdanning opplever derfor at reglene i liten grad er tilpasset deres situasjon.
Regjeringens forslag til endringer
Regjeringen foreslår nå å endre reglene for å gjøre det mulig for flere å kombinere dagpenger og utdanning.
Det foreslås for det første å endre reglene for hva som kan regnes som opplæring tilpasset fullt arbeid i dagpengeforskriften 4 3 fjerde ledd bokstav a. Forslaget går ut på å tillate undervisning på dagtid i inntil ti dager per semester. Dette vil gi dagpengemottakerne større valgfrihet ved valg av utdanningsopplegg som følge av at flere utdanningsinstitusjoner tilbyr samlingsbaserte utdanninger som kan kombineres med fullt arbeid. Her kan det bemerkes at kravet om minst 50 prosent redusert studieprogresjon ikke er foreslått endret.
For det andre foreslås det å utvide adgangen til å fortsette utdanning som er påbegynt forut for at ledigheten oppsto. Her foreslås det at det gjøres et mer generelt unntak fra kravet om at utdanningen ikke kan foregå på dagtid, samt at kravet om å følge undervisningen sløyfes. Kravet om minst 50 prosent redusert studieprogresjon gjelder fortsatt.
Econas syn på de foreslåtte endringene
Econa vurderer det som positivt at regjeringen ønsker å gjøre det enklere for personer som er arbeidsledige eller permitterte, å komme i posisjon til nytt arbeid. Vi støtter derfor de foreslåtte regelendringene.
I tillegg er Econa av den oppfatning at gode grunner taler for å endre også bestemmelsen om kortvarig utdanning i inntil tre måneder. I praksis viser det seg at det er svært vanskelig for personer med høyere utdanning å finne relevant etterutdanning som faller innenfor dagens regelverk. Econa mener derfor at kravet til at utdanningen må utgjøre en selvstendig enhet, bør fjernes. Dette vil gjøre det lettere for høyt utdannede å kunne ta etterutdanning innenfor fagområder som er relevante for deres utdanning, for å bedre kunne posisjonere seg i arbeidsmarkedet.
De foreslåtte endringene er ment å trå i kraft allerede fra 1. mai i år. Econa vil informere om endringene på våre hjemmesider.
Forfatter: Christopher Viland
