Helsefagarbeideren
20.09.2021
En av tre som jobber i helse og omsorg er utsatt for vold og trusler i løpet av et år. Det er nesten tre ganger høyere enn gjennomsnittet i arbeidslivet. Helsearbeidere skal derfor trene på vold- og trusselsituasjoner. Responsen bør sitte i ryggmargen, akkurat som under førstehjelp.
Vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten, ikke bare den enkelte arbeidstaker. I 2017 kom en ny forskrift for håndtering av vold og trusler, og nå er kravene til forebygging og systematisk oppfølging mer konkrete enn hva de var tidligere.
Noe som gjør vold og trusler ekstra vanskelig å håndtere for helsearbeidere, er at de jobber med brukere og pasienter hvis krav forventes å bli oppfylt selv om det går på bekostning av ens egen sikkerhet. Monica Brox i Arbeidstilsynet kaller det for skvisen mellom helselovgivningen og arbeidsmiljøloven, for både arbeidstakeren og brukeren har krav på fullt vern.
- Lovverkene er likestilte, men vi ser at det er vanskelig for kommunene å prioritere ansatte like høyt som brukerne. I hjemmetjenesten blir skvisen særlig tydelig, forteller Brox, som er inspektør, og jobber med tilsyn på arbeidsplasser i helse- og sosialsektoren.
Mange har rett til helsetjenester i eget hjem, men et hjem er ikke tilrettelagt for at det skal være fullt forsvarlig å jobbe der. For eksempel kan det værepårørende som er truende, aggressive hunder eller mangel på rømningsveier. Da bør arbeidsgiver inngå avtaler om at husdyr skal være innelåst, eller at pårørende ikke skal være til stede, og det sistnevnte gjelder særlig i rusmiljø.
- Kommunen bør være tydelig på hva som skal være på plass for at en tjeneste utføres. Avtaler som reduserer trusselsituasjoner skal gjøres på overordnet nivå. Det skal ikke være opp til den enkelte arbeidstaker å krangle om dette, sier Brox.
Klare krav til arbeidsgiver
Virksomheten må ha oversikt over hva som kan gå galt, vurdere hvor farlig det er, og gjøre noe med det, om mulig. Disse kravene fremgår av forskrift om utførelse av arbeid § 23A.
- Selve forskriftsteksten er veldig konkret, og gir god hjelp til hva man må vurdere og hvilke tiltak man må gjøre,
Gå til medietNoe som gjør vold og trusler ekstra vanskelig å håndtere for helsearbeidere, er at de jobber med brukere og pasienter hvis krav forventes å bli oppfylt selv om det går på bekostning av ens egen sikkerhet. Monica Brox i Arbeidstilsynet kaller det for skvisen mellom helselovgivningen og arbeidsmiljøloven, for både arbeidstakeren og brukeren har krav på fullt vern.
- Lovverkene er likestilte, men vi ser at det er vanskelig for kommunene å prioritere ansatte like høyt som brukerne. I hjemmetjenesten blir skvisen særlig tydelig, forteller Brox, som er inspektør, og jobber med tilsyn på arbeidsplasser i helse- og sosialsektoren.
Mange har rett til helsetjenester i eget hjem, men et hjem er ikke tilrettelagt for at det skal være fullt forsvarlig å jobbe der. For eksempel kan det værepårørende som er truende, aggressive hunder eller mangel på rømningsveier. Da bør arbeidsgiver inngå avtaler om at husdyr skal være innelåst, eller at pårørende ikke skal være til stede, og det sistnevnte gjelder særlig i rusmiljø.
- Kommunen bør være tydelig på hva som skal være på plass for at en tjeneste utføres. Avtaler som reduserer trusselsituasjoner skal gjøres på overordnet nivå. Det skal ikke være opp til den enkelte arbeidstaker å krangle om dette, sier Brox.
Klare krav til arbeidsgiver
Virksomheten må ha oversikt over hva som kan gå galt, vurdere hvor farlig det er, og gjøre noe med det, om mulig. Disse kravene fremgår av forskrift om utførelse av arbeid § 23A.
- Selve forskriftsteksten er veldig konkret, og gir god hjelp til hva man må vurdere og hvilke tiltak man må gjøre,