NNN-arbeideren
06.11.2022
Hartz IV-reformen skulle redde Tyskland fra arbeidsledighet og modernisere det sosialdemokratiske partiet. Men kritikken har haglet mot reformen siden den ble innført i 2005. Ikke minst fra fagbevegelsen.
- Det første jeg tenkte da jeg hørte om Hartz IV var «nå vil de ha tilbake tjenerskapet sitt», sier Jürgen Lippl.
- Selv om argumentet var at dette skulle skaffe jobb til de fattige, så har det heller brakt fattigdom til arbeidsfolk, sier han.
- Og det har svekket fagbevegelsen kraftig.
Dette er Elwis Capece enig i: - Hartz IV er et politisk våpen for å kontrollere arbeidsmarkedet, sier han.
- Folk med lave lønninger er livredde for å miste jobben, for da er Hartz IV neste skritt, sier han.
Og Lars Treusch:
- Før Hartz IV kunne man være arbeidsløs på bedre betingelser. Det var ikke like dramatisk å miste jobben som det har vært etterpå. I dag er folk i arbeidslivet reddere for å si fra, og reddere for å fagorganisere seg.
Det er sterke ord fra de regionale lederne for henholdsvis fagforbundet ver.di, fagforbundet NGG og DGB (tysk LO) om sosial- og arbeidsreformen som ble innført av regjeringen til sosialdemokraten Gerhard Schröder 1. januar 2005.
AGENDA 2010
Reformen var en del av «Agenda 2010», som hadde flere elementer, blant annet kutt i skatt og pensjoner. Den uttalte målsettingen var å få fart i den tyske økonomien og arbeidsledigheten ned. At årstallet var 2010 kom av at dette skulle vært en del av EUs «Lisboa-strategi». Det var en bred prosess som var satt i gang for å få EUs økonomi mer «konkurransedyktig og dynamisk».
Men det aller mest omtalte og kontroversielle var reformene som ble satt i gang under navnet «Hartz». De var oppkalt etter utvalgsformann Peter Hartz, som var personalsjef hos Volkswagen. Og den mest omtalte av dem alle var Hartz IV. Den slo sammen langtidsledige og sosialklienter til én gruppe, og satte satsen lik den som tidligere var blitt utbetalt i sosialhjelp. Med andre ord et kraftig kutt i ledighetstrygden, siden den ?nå ikke lenger hadde noe å gjøre med hva man tidligere hadde tjent, men ble beregnet ut fra et eksistensminimum. I 2022 er satsen for aleneboe
Les opprinnelig artikkel- Selv om argumentet var at dette skulle skaffe jobb til de fattige, så har det heller brakt fattigdom til arbeidsfolk, sier han.
- Og det har svekket fagbevegelsen kraftig.
Dette er Elwis Capece enig i: - Hartz IV er et politisk våpen for å kontrollere arbeidsmarkedet, sier han.
- Folk med lave lønninger er livredde for å miste jobben, for da er Hartz IV neste skritt, sier han.
Og Lars Treusch:
- Før Hartz IV kunne man være arbeidsløs på bedre betingelser. Det var ikke like dramatisk å miste jobben som det har vært etterpå. I dag er folk i arbeidslivet reddere for å si fra, og reddere for å fagorganisere seg.
Det er sterke ord fra de regionale lederne for henholdsvis fagforbundet ver.di, fagforbundet NGG og DGB (tysk LO) om sosial- og arbeidsreformen som ble innført av regjeringen til sosialdemokraten Gerhard Schröder 1. januar 2005.
AGENDA 2010
Reformen var en del av «Agenda 2010», som hadde flere elementer, blant annet kutt i skatt og pensjoner. Den uttalte målsettingen var å få fart i den tyske økonomien og arbeidsledigheten ned. At årstallet var 2010 kom av at dette skulle vært en del av EUs «Lisboa-strategi». Det var en bred prosess som var satt i gang for å få EUs økonomi mer «konkurransedyktig og dynamisk».
Men det aller mest omtalte og kontroversielle var reformene som ble satt i gang under navnet «Hartz». De var oppkalt etter utvalgsformann Peter Hartz, som var personalsjef hos Volkswagen. Og den mest omtalte av dem alle var Hartz IV. Den slo sammen langtidsledige og sosialklienter til én gruppe, og satte satsen lik den som tidligere var blitt utbetalt i sosialhjelp. Med andre ord et kraftig kutt i ledighetstrygden, siden den ?nå ikke lenger hadde noe å gjøre med hva man tidligere hadde tjent, men ble beregnet ut fra et eksistensminimum. I 2022 er satsen for aleneboe
