Hold Pusten
18.12.2017
Roboter og automatisering er ikke bare en realitet i science fiction-filmer, de har forandret og forandrer arbeidshverdagen. Røntgenavdelingen er intet unntak.
Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå vil én av tre jobber i Norge forsvinne på grunn av digitalisering. Hold Pusten har intervjuet Einar Hopp om hvordan han ser på utviklingen på røntgenavdelingen. Han er overlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, nærmere bestemt ved Seksjon for radiologiforskning.
- Hvordan ser du på utviklingen med tanke på robotisering og røntgen?
- Først må vi definere robotisering i røntgen, noe som ikke er enkelt. En robot er egentlig en fysisk innretning med en mekanisk automatiseringsoppgave, mens automatisering i røntgen foreløpig mest handler om digitale prosesser. I sum kan dette handle om automatisering av alle hendelsene på en røntgenavdeling: mottak av pasienter, slusing til riktig laboratorium, selve avbildingen, granskning av undersøkelsen og rapportering, og endelig betaling. Vi kan også tenke oss at avanserte verktøy kan gjøre tekstsøk i elektronisk journal for å finne allergier, sykdom og implanterte legemer med tanke på økt sikkerhet til undersøkelsen.
Her vil jeg avgrense til det som handler om automatisert digital granskning og tolkning av bilder. Denne utviklingen er i gang, og veldig mange ulike aktører driver dette ganske raskt framover. Det dreier seg først og fremst om utvikling av software, med mange ulike vinklinger.
Noen bildealgoritmer gjør at bestemte typer patologi fremheves, slik at granskingen blir raskere og sikrere. Det er en opplagt kilde til bedre diagnostikk og effektivisering forutsatt tilstrekkelig sensitivitet og spesifisitet. Noen bruker møns
Gå til mediet- Hvordan ser du på utviklingen med tanke på robotisering og røntgen?
- Først må vi definere robotisering i røntgen, noe som ikke er enkelt. En robot er egentlig en fysisk innretning med en mekanisk automatiseringsoppgave, mens automatisering i røntgen foreløpig mest handler om digitale prosesser. I sum kan dette handle om automatisering av alle hendelsene på en røntgenavdeling: mottak av pasienter, slusing til riktig laboratorium, selve avbildingen, granskning av undersøkelsen og rapportering, og endelig betaling. Vi kan også tenke oss at avanserte verktøy kan gjøre tekstsøk i elektronisk journal for å finne allergier, sykdom og implanterte legemer med tanke på økt sikkerhet til undersøkelsen.
Her vil jeg avgrense til det som handler om automatisert digital granskning og tolkning av bilder. Denne utviklingen er i gang, og veldig mange ulike aktører driver dette ganske raskt framover. Det dreier seg først og fremst om utvikling av software, med mange ulike vinklinger.
Noen bildealgoritmer gjør at bestemte typer patologi fremheves, slik at granskingen blir raskere og sikrere. Det er en opplagt kilde til bedre diagnostikk og effektivisering forutsatt tilstrekkelig sensitivitet og spesifisitet. Noen bruker møns
