Magma
22.08.2017
I oversikter over profesjoner trekkes siviløkonomer og statsautoriserte revisorer frem som profesjonene på det økonomisk-administrative området.
Artikkelen drøfter profesjonsbegrepet og ser på økonomisk-administrativ utdanning i lys av forskning på profesjonene.
INNLEDNING - PROFESJON, HVA ER DET?
Profesjoner er de yrker som leverer tjenester som krever teoretiske kunnskaper, og der inngangsporten til yrket er spesialiserte høyere utdanninger (Molander, Terum 2008 s. 13). Forfatterne hevder at det er mye uenighet om omfanget av og innholdet i begrepet profesjoner, men at det er 'rimelig bred enighet' om det som er gjengitt over. Forskning på profesjoner setter fokus på kunnskap. Innenfor denne forskningen har det vokst fram et utvidet kunnskapsbegrep. Profesjonskunnskap blir delt i formell kunnskap (teori) og praktisk kunnskap, også kalt taus kunnskap.1 Et profesjonsstudium betegner dermed den teoretiske utdannelsen som gir adgang til profesjonen.
«At det er et akademisk profesjonsstudium, innebærer anvendelse av forskningsbasert kunnskap og integrasjon av kunnskap fra ulike fagområder» (Bredal 2005 s. 179). Studiene skal i tillegg være rettet mot praksisen utøveren skal utføre.
HISTORISK RISS
De eldste profesjonene går tilbake til embetsstatens akademiske profesjoner; jurister, leger og prester. På første del av 1900-tallet ble det etablert vitenskapelige høyskoler til å utdanne nye profesjoner: agronomer, veterinærer, ingeniører, arkitekter, tannleger og siviløkonomer (Slagstad 2008 s. 57).
Utdanningene innen økonomiske og administrative fag har en historie preget av Norges Handelshøyskole (NHH), som ble opprettet i 1936. Siviløkonom-studiet var opprinnelig 3-årig, tittelen ble beskyttet i 1963 og utvidet til fire år i 1975 (Bjørsvik og Nilsen 2011). «Vi finner få andre norske profesjoner hvor selve lærestedet har betydd så mye for den enkelte kandidats identitet og status» (Nilsen 2014 s.503). Handelshøyskolen BI2 ble opprettet i 1943 som et «praktisk høyskolestudium» og fikk retten til å tildele siviløkonomtittelen i 1985. Samtidig fikk også Distriktshøgskolen i Bodø3 denne retten, og i 1992 Agder distriktshøgskole.
Ved overgang til mastergrad
Gå til medietINNLEDNING - PROFESJON, HVA ER DET?
Profesjoner er de yrker som leverer tjenester som krever teoretiske kunnskaper, og der inngangsporten til yrket er spesialiserte høyere utdanninger (Molander, Terum 2008 s. 13). Forfatterne hevder at det er mye uenighet om omfanget av og innholdet i begrepet profesjoner, men at det er 'rimelig bred enighet' om det som er gjengitt over. Forskning på profesjoner setter fokus på kunnskap. Innenfor denne forskningen har det vokst fram et utvidet kunnskapsbegrep. Profesjonskunnskap blir delt i formell kunnskap (teori) og praktisk kunnskap, også kalt taus kunnskap.1 Et profesjonsstudium betegner dermed den teoretiske utdannelsen som gir adgang til profesjonen.
«At det er et akademisk profesjonsstudium, innebærer anvendelse av forskningsbasert kunnskap og integrasjon av kunnskap fra ulike fagområder» (Bredal 2005 s. 179). Studiene skal i tillegg være rettet mot praksisen utøveren skal utføre.
HISTORISK RISS
De eldste profesjonene går tilbake til embetsstatens akademiske profesjoner; jurister, leger og prester. På første del av 1900-tallet ble det etablert vitenskapelige høyskoler til å utdanne nye profesjoner: agronomer, veterinærer, ingeniører, arkitekter, tannleger og siviløkonomer (Slagstad 2008 s. 57).
Utdanningene innen økonomiske og administrative fag har en historie preget av Norges Handelshøyskole (NHH), som ble opprettet i 1936. Siviløkonom-studiet var opprinnelig 3-årig, tittelen ble beskyttet i 1963 og utvidet til fire år i 1975 (Bjørsvik og Nilsen 2011). «Vi finner få andre norske profesjoner hvor selve lærestedet har betydd så mye for den enkelte kandidats identitet og status» (Nilsen 2014 s.503). Handelshøyskolen BI2 ble opprettet i 1943 som et «praktisk høyskolestudium» og fikk retten til å tildele siviløkonomtittelen i 1985. Samtidig fikk også Distriktshøgskolen i Bodø3 denne retten, og i 1992 Agder distriktshøgskole.
Ved overgang til mastergrad
