Fysioterapeuten
02.10.2019
Innledning
Kommunens helsetjeneste har i oppgave å gi lik tilgang på nødvendig helsehjelp av god kvalitet for enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (1,2). Endringer i samfunnet på flere områder fører til økt påtrykk på helsetjenestene, og mange må vente lenge for å få helsehjelp. Tidligere kvantitative og kvalitative studier har vist at det er en økning i mottakere av avtalefysioterapi (3,4), og mange avtalefysioterapeuter har gitt uttrykk for bekymring over lange ventelister ved fysioterapipraksisene og mangel på kapasitet i tjenesten (4,5,6). Til tross for dette vet vi lite om innholdet i disse ventelistene og hvor lenge pasienter må vente for å få fysioterapitilbud. Denne artikkelen bygger på rapporten «Vondt å vente» (7), hvor vi undersøkte hvem som stod på venteliste og hvor lenge de måtte vente ved seks forskjellige fysioterapipraksiser i to mellomstore kommuner på Østlandet.
Nettverk av de ti største kommunene i Norge (ASSS) har utarbeidet en prioriteringsnøkkel for den kommunale ergo- og fysioterapitjenesten for hjelp til å prioritere hastegrad av henvendelser til tjenesten (8).
Veilederen bruker prioriteringsnivå 1-4 med angitt frist for når helsehjelp skal iverksettes med bakgrunn i tilstandens alvorlighetsgrad. Mange kommuner har, med utgangspunktet i denne veilederen, utarbeidet en tilpasset prioriteringsveileder for avtalefysioterapeutene. Det er imidlertid ikke kjent hvordan disse veilederne brukes i praksis, eller hvordan personene blir prioritert.
I denne studien har vi tatt utgangspunkt i to kommuner som bruker prioriteringsnøkkel basert på ASSS nettverkets veileder. Dette gav oss mulighet for å undersøke ventelistepraksis hos avtalefysioteraputer ved å se på hvordan nye henvendelser blir prioritert.
Forskningsspørsmålene var:
Hva karakteriserer personer som venter på behandling hos avtalefysioterapeuter, og hvilken prioritet får de? Hvor lang ventetid er det for å få tilbud om behandling hos avtalefysioterapeuter i de to undersøkte kommunene sett opp mot anbefalt ventetid i prioriteringsnøkkel?
Materiale og metode
Studien er en tverrsnittsundersøkelse hvor vi har undersøkt ventelistene ved fysioterapipraksiser i to mellomstore kommuner på Østlandet. Fysioterapipraksiser som rapporterte til leder for fysioterapitjenesten om lang venteliste ble invitert til å delta i studien. Disse utgjorde flertallet av fysioterapipraksisene i de to kommunene. En fellespraksis med fire terapeuter takket nei til deltakelse, og en avtaleterapeut med solopraksis trakk seg fra deltakelsen underveis. Inkluderte fysioterapipraksiser var seks fellespraksiser med til sammen 27 avtalefysioterapeuter, alle bortsett fra en hadde 100% driftstilskudd. Alle praksisene tilbød både individuell- og gruppebehandling.
Fem av fellespraksisene hadde fysioterapeuter med ulik spesialkompetanse innen fysioterapi, men delte felles venteliste innad i praksisen. På en av fellespraksisene var det i tillegg en psykomotorisk fysioterapeut med egen venteliste, og en fellespraksis hadde kun psykomotoriske fysioterapeuter med venteliste til psykomotorisk fysioterapi. Det var til sammen sju ventelister, hvorav to ventelister til psykomotorisk fysioterapi. På den måten kunne vi sammenlikne ventelistene til psykomotorisk fysioterapi med ventelistene til terapeuter med andre spesialområder innen fysioterapi.
Prosedyre og datainnsamling
I forkant av studien gjorde vi en forundersøkelse i sammenlignbare kommuner i Norge. Vi sendte epost til lederne for avtalefysioterapeutene med spørsmål om ventelister i deres kommune og eventuelle tiltak som var gjort for å redusere ventetid. Vi fikk svar fra 17 kommuner. De fleste fysioterapipraksisene brukte separate ventelister og de brukte en tilpasset versjon av prioriteringsveilederen fra ASSS nettverket. De meldte om varierende ventetid, men de fleste hadde kort ventetid på høyt prioriterte personer og varierende til lang ventetid på personer som var lavere prioritert. Tiltak som ble nevnt for å redusere ventetid var økt antall driftstilskudd, bruk av vurderingskonsultasjon og utvidet trenings- og gruppetilbud.
Før datainnsamling utarbeidet forskerne og deltagende avtalefysioterapeuter i fellesskap en standardisert mal for registrering av informasjon om personer i ventelista. Det ble registrert alder, kjønn, bo-/ oppholdskommune, henvisningsinstans og arbeidsstatus. I tillegg skrev fysioterapeutene inn henvisningsårsak/-diagnose og funksjonsnivå/-problemer som fritekst. Avtalefysioterapeutene ble bedt om å prioritere henvendelsene fra 1-4 med bakgrunn i kommunens veiledende prioriteringsnøkkel og vurdering av hastegrad (tabell 1). Når personene fikk tilbud om vurdering, ble dato for dette registrert. Ventetid ble beregnet fra denne datoen til dato for mottatt henvendelse.
Fysioterapeutene gjorde først en grovsortering av henvendelsene med hensyn til hvem som kom på venteliste og hvem som ble anbefalt andre tilbud. Alle personene som ble satt på venteliste første halvdel av 2017, ble informert om og forespurt om deltakelse i studien. Det ble ikke registrert hvor mange personer som takket nei, men fysioterapeutene angav at omtrent alle personene på venteliste sa ja til inkludering i studien.
En avtalefysioterapeut fra hver fysioterapipraksis fikk opplæring i å overføre opplysninger om inkluderte personer til et nettskjema, etterhvert som personene begynte i behandling. Nettskjemaet var satt opp for overføring av personsensitive opplysninger til TSD, UiOs Tjeneste for Sikker Datalagring. Overføring til nettskjema ble avsluttet i januar 2018. De som da stod igjen på ventelista hadde ventet i minst seks måneder og ble overført til nettskjema med registrert ventetid over seks måneder.
Databearbeiding og analyse
Alle analyser ble gjort i SPSS versjon 25 (IBM, New York, NY).
Punktet henvisningsårsak/diagnose var åpent tekstfelt i ventelistemalen. Vi kodet tekstene i sju kategorier innenfor hovedområder av diagnoser/henvisningsårsaker: muskel/skjelett, psykiske årsaker, ortopedi (bruddskader uten operasjon), kirurgi (pre-/postoperativt), nevrologi, revmatologi og annet. Mange personer hadde flere diagnoser. Den diagnosen som var mest fremtredende eller som stod først som henvisningsårsak ble registrert. Diagnoser som ble kodet «annet» var: kreft, hodepine, kronisk utmattelsessyndrom og Vocal Cord Dysfunction.
Alle som henvendte seg måtte ha henvisning til fysioterapi, med unntak av de som skulle til manuellterapeut. Punktet henvisningsinstans var også åpent tekstfelt i ventelistemalen og ble under analysen av data kodet i tre grupper; fastlege, 2. linjetjenest
Gå til medietNettverk av de ti største kommunene i Norge (ASSS) har utarbeidet en prioriteringsnøkkel for den kommunale ergo- og fysioterapitjenesten for hjelp til å prioritere hastegrad av henvendelser til tjenesten (8).
Veilederen bruker prioriteringsnivå 1-4 med angitt frist for når helsehjelp skal iverksettes med bakgrunn i tilstandens alvorlighetsgrad. Mange kommuner har, med utgangspunktet i denne veilederen, utarbeidet en tilpasset prioriteringsveileder for avtalefysioterapeutene. Det er imidlertid ikke kjent hvordan disse veilederne brukes i praksis, eller hvordan personene blir prioritert.
I denne studien har vi tatt utgangspunkt i to kommuner som bruker prioriteringsnøkkel basert på ASSS nettverkets veileder. Dette gav oss mulighet for å undersøke ventelistepraksis hos avtalefysioteraputer ved å se på hvordan nye henvendelser blir prioritert.
Forskningsspørsmålene var:
Hva karakteriserer personer som venter på behandling hos avtalefysioterapeuter, og hvilken prioritet får de? Hvor lang ventetid er det for å få tilbud om behandling hos avtalefysioterapeuter i de to undersøkte kommunene sett opp mot anbefalt ventetid i prioriteringsnøkkel?
Materiale og metode
Studien er en tverrsnittsundersøkelse hvor vi har undersøkt ventelistene ved fysioterapipraksiser i to mellomstore kommuner på Østlandet. Fysioterapipraksiser som rapporterte til leder for fysioterapitjenesten om lang venteliste ble invitert til å delta i studien. Disse utgjorde flertallet av fysioterapipraksisene i de to kommunene. En fellespraksis med fire terapeuter takket nei til deltakelse, og en avtaleterapeut med solopraksis trakk seg fra deltakelsen underveis. Inkluderte fysioterapipraksiser var seks fellespraksiser med til sammen 27 avtalefysioterapeuter, alle bortsett fra en hadde 100% driftstilskudd. Alle praksisene tilbød både individuell- og gruppebehandling.
Fem av fellespraksisene hadde fysioterapeuter med ulik spesialkompetanse innen fysioterapi, men delte felles venteliste innad i praksisen. På en av fellespraksisene var det i tillegg en psykomotorisk fysioterapeut med egen venteliste, og en fellespraksis hadde kun psykomotoriske fysioterapeuter med venteliste til psykomotorisk fysioterapi. Det var til sammen sju ventelister, hvorav to ventelister til psykomotorisk fysioterapi. På den måten kunne vi sammenlikne ventelistene til psykomotorisk fysioterapi med ventelistene til terapeuter med andre spesialområder innen fysioterapi.
Prosedyre og datainnsamling
I forkant av studien gjorde vi en forundersøkelse i sammenlignbare kommuner i Norge. Vi sendte epost til lederne for avtalefysioterapeutene med spørsmål om ventelister i deres kommune og eventuelle tiltak som var gjort for å redusere ventetid. Vi fikk svar fra 17 kommuner. De fleste fysioterapipraksisene brukte separate ventelister og de brukte en tilpasset versjon av prioriteringsveilederen fra ASSS nettverket. De meldte om varierende ventetid, men de fleste hadde kort ventetid på høyt prioriterte personer og varierende til lang ventetid på personer som var lavere prioritert. Tiltak som ble nevnt for å redusere ventetid var økt antall driftstilskudd, bruk av vurderingskonsultasjon og utvidet trenings- og gruppetilbud.
Før datainnsamling utarbeidet forskerne og deltagende avtalefysioterapeuter i fellesskap en standardisert mal for registrering av informasjon om personer i ventelista. Det ble registrert alder, kjønn, bo-/ oppholdskommune, henvisningsinstans og arbeidsstatus. I tillegg skrev fysioterapeutene inn henvisningsårsak/-diagnose og funksjonsnivå/-problemer som fritekst. Avtalefysioterapeutene ble bedt om å prioritere henvendelsene fra 1-4 med bakgrunn i kommunens veiledende prioriteringsnøkkel og vurdering av hastegrad (tabell 1). Når personene fikk tilbud om vurdering, ble dato for dette registrert. Ventetid ble beregnet fra denne datoen til dato for mottatt henvendelse.
Fysioterapeutene gjorde først en grovsortering av henvendelsene med hensyn til hvem som kom på venteliste og hvem som ble anbefalt andre tilbud. Alle personene som ble satt på venteliste første halvdel av 2017, ble informert om og forespurt om deltakelse i studien. Det ble ikke registrert hvor mange personer som takket nei, men fysioterapeutene angav at omtrent alle personene på venteliste sa ja til inkludering i studien.
En avtalefysioterapeut fra hver fysioterapipraksis fikk opplæring i å overføre opplysninger om inkluderte personer til et nettskjema, etterhvert som personene begynte i behandling. Nettskjemaet var satt opp for overføring av personsensitive opplysninger til TSD, UiOs Tjeneste for Sikker Datalagring. Overføring til nettskjema ble avsluttet i januar 2018. De som da stod igjen på ventelista hadde ventet i minst seks måneder og ble overført til nettskjema med registrert ventetid over seks måneder.
Databearbeiding og analyse
Alle analyser ble gjort i SPSS versjon 25 (IBM, New York, NY).
Punktet henvisningsårsak/diagnose var åpent tekstfelt i ventelistemalen. Vi kodet tekstene i sju kategorier innenfor hovedområder av diagnoser/henvisningsårsaker: muskel/skjelett, psykiske årsaker, ortopedi (bruddskader uten operasjon), kirurgi (pre-/postoperativt), nevrologi, revmatologi og annet. Mange personer hadde flere diagnoser. Den diagnosen som var mest fremtredende eller som stod først som henvisningsårsak ble registrert. Diagnoser som ble kodet «annet» var: kreft, hodepine, kronisk utmattelsessyndrom og Vocal Cord Dysfunction.
Alle som henvendte seg måtte ha henvisning til fysioterapi, med unntak av de som skulle til manuellterapeut. Punktet henvisningsinstans var også åpent tekstfelt i ventelistemalen og ble under analysen av data kodet i tre grupper; fastlege, 2. linjetjenest
