Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30.juni 2021. Studien som artikkelen baseres på (UNG-HUNT 3) er godkjent av Regionale etiske komiteer, med referansenummer 4.2006.250. Studien vart vurdert og godkjent av forskingsutvalet ved Nord universitet (2018). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Samandrag
Bakgrunn: Hensikta med studien var å undersøke om det er ein assosiasjon mellom potensielle traumatiske opplevingar i barndom og langvarige muskel- og skjelettsmerter.
Design: Ein kvantitativ tverrsnittstudie
Materiale: Alle deltakarar i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, UNG-HUNT 3.
Metode: Utval frå spørjeskjema i UNG-HUNT 3; langvarige muskel- og skjelettsmerter, potensielle barndomstraumer, alder, kjønn, familiesamhald, sosial kompetanse, einsemd, angst- og depresjonssymptom, fysisk aktivitet, røyking og søvn. Det vart brukt hierarkisk lineær multippel regresjonsanalyse for å analysere assosiasjonar.
Resultat: Studien inkluderte 6342 ungdommar, gjennomsnittsalderen i utvalet var 15,9 år. Hierarkisk lineær multippel regresjonsanalyse viste ein signifikant assosiasjon mellom potensielle traumatiske opplevingar og langvarige muskel- og skjelettsmerter. Av dei konfunderande faktorane hadde angst- og depresjonssymptom, søvn og familiesamhald størst assosiasjon med langvarige muskel- og skjelettsmerter hjå ungdom.
Konklusjon: Ungdommar som har vore utsett for potensielt traumatiske opplevingar har høgre sannsyn for å utvikle langvarige muskel- og skjelettsmerter samanlikna med ungdommar som ikkje har slike opplevingar. Til fleire potensielle traumer ein ungdom har opplevd til større er sannsynet for at personen har langvarige muskel- og skjelettsmerter. Vidare viser resultata at både sosiale, mentale og fysiske variablar har statistisk signifikant innverknad på utvikling av langvarige muskel- og skjelettsmerter hjå ungdom i ein generell populasjon.
Nøkkelord: langvarige muskel- og skjelettsmerter, potensielle traumatiske opplevingar, ungdom.
Abstract
Potential trauma and long term musculoskeletal pain in adolescents. A cross-sectional study
Background: The aim of this study was to investigate whether there is an association between potential traumatic experiences in childhood and long term muscle and joint pain as adolescents aged 13-18 years adjusted for known confounding factors.
Design: Cross-sectional study.
Material: All participants in the health survey in Nord-Trøndelag, UNG-HUNT 3.
Method: Selection from questionnaire in UNG-HUNT 3; long term muscle and joint pain, potential childhood trauma, age, gender, family cohesion, social skills, loneliness, anxiety and depression symptoms, physical activity, smoking and sleep. Hierarchical linear multiple regression analysis was used to analyze associations.
Results: The study included 6342 adolescents, the average age in the sample was 15.9 years. Hierarchical linear multiple regression analysis showed a significant association between potential traumatic experiences and long term musculoskeletal pain (p 0.001). of the confounding factors, anxiety and depression symptoms, sleep and family coherence had the greatest association with long term muscle and joint pain in the sample.
Conclusion: Adolescents who have been exposed to potentially traumatic experiences are more likely to develop long term musculoskeletal pain compared with adolescents who do not have such experiences. The more potential traumas an adolescent has experienced the greater is the likelihood that the person has long term musculoskeletal pain. Furthermore, the results show that both social, mental and physical variables have a statistically significant impact on the development of long term musculoskeletal pain in adolescents in a general population.
Keywords: long term musculoskeletal pain, potential traumatic experiences, adolescence.
Innleiing
Langvarige muskel- og skjelettsmerter (LMSK) er ein av dei mest vanlege helseproblema i Noreg, og medfører store kostnadar for samfunnet (1). I den vaksne befolkninga er det estimert at halvparten har LMSK i løpet av eit år (1-3). Vidare er det rapportert samanhengar mellom psykisk helse (4-6), somatisk helse (7), sosiale faktorar (4) og LMSK.
Førekomsten av potensielle traumatiske opplevingar (PTO) er høg, og det er estimert at over halvparten av befolkninga har opplevd ein eller fleire slike opplevingar (3, 8). I den vaksne befolkninga er det vist at ein
