Fagpressenytt

Vi har pakket sånn passe møysommelig. Fordelt noe bagasje. Og kastet loss. Sammen med Peder Haug og Finn Hall Torgersen jr. har vi planlagt en lengre tur, men værgudene er ikke helt med på leken denne gangen. Bak oss har vi lagt Vestfold Maritim på Vear. Foran oss har vi vind og piskende sjø. De tre vannscooterne vi har begitt oss ut på tur med er Sea Doo RXT-X 260 RS som er en vannscooter beregnet for lengre turer, Sea Doo GTR 215 som er verdens mest solgte vannscootermodell - og Yamaha FSX 260 som er den japanske storprodusentens siste bidrag av en skikkelig turmodell. Vi har alle på oss våtdrakter, og vi har satt kursen ut mot Tønsberg Tønne. På vei utover Vestfjorden prøver vi så godt vi kan å holde oss innenfor det gjeldende regelverket, men det er ikke lett. Det vil si at vi stamper oss ut i den urolige sjøen i fem knop, mens andre båter raser forbi oss. For oss vannscooterførere er det mye å sette seg inn i om vi skal holde oss innenfor dagens regelverk, som kan oppleves ganske så diskriminerende. Vi må 400 meter ut fra land før vi får lov til å kjøre raskere enn fem knop. Ut Vestfjorden i Tønsberg må vi da altså ha 400 meter sjø på hver side før vi kan gi litt mer gass. Vi stamper oss framover i motsjø og motvind. Etter en times tid under planingshastighet begynner det å bli en god stund siden vi har sett andre båter. Vindkastene er godt over de 13 sekundmeterne som ble varslet på Yr. Likevel koser vi oss allerede og kan begynne å gi gass som andre båtfolk.



KARTPLOTTER ER REDNINGEN

Skal man på vannscootertur er det viktig å forberede seg med å granske sjøkart, og sjekke forbudssonene. Altså de røde områdene det ikke er lov for vannscootere å kjøre innenfor. Og det å lese kart når man først er til sjøs er utfordrende på en vannscooter, om ikke umulig. Vi har tidligere prøvd med bruk av mobiltelefon og kartapplikasjoner, men det fungerer heller ikke så bra. Er det mye sprut påvirker det den trykksensitive skjermen. I tillegg blir smarttel