Bokens tittel peker utover diplomatiet, men det er arbeidet ved norske utestasjoner som primært står i fokus. Intensjonene bak boken er de beste, utførelsen er av blandet kvalitet.
Med historiske kapitler som bakteppe gir boken utførlig informasjon om heising og firing av flagg, heraldikk, ordener og hederstegn, sikkerhetsspørsmål, lobbyvirksomhet, internasjonale forhandlinger, taler, internasjonal protokoll og etikette, personlig hygiene og kleskode. Dernest beskrives og drøftes ulike sider ved det sosiale utelivet; mat og drikke, etikk og moral samt vintyper og vinkultur. Noe er for spesielt interesserte, annet av mer allmenn interesse.
Overtydelighet
Forfatterne bringer fram erfaringer, forslag, advarsler og formaninger. Ikke sjelden blir fremstillingen overtydelig og/eller leserne plages av selvfølgeligheter. Som når det understrekes at det ikke er «tillatt å henge to nasjoners flagg over hverandre på samme flaggstang» og det slås fast at dette «er uhyre viktig.» Eller når det hevdes at det «er total feilslutning å tro at man kan gjøre en god jobb ved bare å gå i hverandres cocktailselskaper.» Opp med hånden de som tror slikt i 2019.
Noen av de mest leseverdige kapitlene omhandler kulturforståelse, sikkerhetstiltak og viktigheten av et bredt kontaktnett. Skjønt sistnevnte problematiseres kanskje unødvendig når det slås fast at det «diplomatiske språk er fransk, og enhver diplomat bør beherske fransk på en slik måte at man kan delta i konversasjon og følge med i franske nyhetsmedia.» Forannevnte formaning svekkes når utsagnet etterfølges av tre sider med diplomatiske begrepsforklaringer på e
