Fagpressenytt

I utgangspunktet var tanken med dette programmet å gi talentfulle og dyktige akademikere fra utviklingsland økt kompetanse på viktige områder. Fra norsk side gikk vi ut fra at mottakersiden var enig i programmets utviklingsfaglige viktighet. Vi tok det for gitt at stipendiatene ble seriøst vurdert og nominert av vedkommende lands myndigheter.

Senere ble man klar over at det ofte var så som så med den faglige begrunnelsen for enkelte stipendiaters opphold i Norge. Det viste seg etterhvert at mange hadde en slektning eller annen bekjent som satt der hvor utvelgelsen fant sted, og at et norgesopphold kunne være en passende belønning for et eller annet.

Ledsager-honorar: 25 kroner

På norsk side var entusiasmen rundt ordningen stor. Organisasjonen SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) var blant de som ivret for at Norge skulle motta stipendiater fra fattige land. Dessuten hadde organisasjonen en økonomisk gevinst av ordningen - penger som ble utbetalt av Norads stipendiatkontor.

For kr. 25 pr. stipendiat mottok SAIH de utvalgte på flyplassen, brakte vedkommende til sitt hotell og sørget neste dag for at de kom seg trygt til sitt første møte. Deretter overtok den