Fagpressenytt

RESULTATENE ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Stroke.
En av fysioterapeutene som har deltatt i forskningsprosjektet er Walburga Schroeter i Trondheim kommune. Hun forteller at det var uvant å skulle innta en rolle som coach for hjerneslagpasienter, og at hun noen ganger måtte stoppe seg selv.
Av og til fikk Schroeter lyst til å følge pasientene tett, på tradisjonell måte. Oppdraget gikk imidlertid ut på å snakke med pasientene en gang i måneden, i en periode på ett og ett halv år. Hun var en av seks fysioterapeuter i Trondheim, Asker og Bærum kommuner som var involvert i LAST-studien, som er forankret ved NTNU.
Målet er å finne ut mer om hvordan pasienter kan hjelpes på en best mulig måte, på lang sikt, etter å ha blitt rammet av hjerneslag.
- Tidligere er det forsket en del på hva som er gunstig å gjøre på kort sikt etter hjerneslag. Og der har vi fått en god del kunnskap, forklarer fysioterapeut og professor Torunn Askim - en av de sentrale personene bak studien. Men hva som har best effekt på lang sikt, vet man ikke så mye om.

- Hun pushet meg litt ekstra
Rundt 180 pasienter fra de tre kommunene var med i intervensjonsgruppa. En av dem var Bente Leivestad (73) fra Trondheim. Hun forteller at slaget, i oktober 2013, kom veldig fort.
- Jeg kjente at jeg ble veldig trøtt, men skjønte ikke at jeg hadde fått slag. Det var familien min som så at jeg var skjev i ansiktet. Men vi bor nær sykehuset, og innen en time var gått hadde jeg fått behandlingen jeg trengte, forteller Bente.
Det var på den tiden de inkluderte pasienter i LAST-studien, og Bente takket ja til å være med.
- Jeg har alltid vært aktiv, og ville nok ha vært det uten å delta i LAST-studien også. Men Walburga pushet meg litt ekstra. Når jeg stolt fortalte om alle gåturene til butikken, sa Walburga, at jeg godt kunne jobbe enda litt hardere, slik at jeg ble mer sliten!

Pasientenes egne mål
Fysioterapeutene i Asker, Bærum og Trondheim fulgte til sammen opp 186 pasienter. Schroeter forteller at kontakten hun hadd