- Anklagene var diffuse. De bar preg av insinuasjoner og vage mistanker om at noe ikke stemte, sier Svein Olsen. Bistandsveteranen har jobbet med bistand i flere tiår både ute og hjemme - først i Norad, senere i Norsk Folkehjelp, og nå som selvstendig konsulent.
Olsen har lenge vært kritisk til hvordan UD, Norad og de norske organisasjonene håndterer anklager og mistanker om bistandspenger på avveie. Blant annet er han kritisk til hvordan norske aktører opptrer overfor lokale partnerorganisasjoner.
- I dette tilfellet førte de vage mistankene og en firkantet norsk antikorrupsjons-praksis til at et område med flere hundre tusen mennesker mistet viktig bistand. Det var viktigere for Norges representanter å kunne gjøre rede for hver krone enn å se på hvilke resultater som faktisk ble oppnådd i lokalsamfunnene, sier Olsen.
Nødhjelpen stoppet opp i to år
Prosjektet han viser til var drevet av Norsk Folkehjelps lokale partnere i et svært vanskelig tilgjengelig område i Somaliland/Puntland. Ifølge Olsen var dette et sårbart område hvor tørke og sult var utbredt og hvor det var få andre internasjonale organisasjoner tilstede.
- Folkehjelpen hadde jobbet der i 20 år, og hadde bygd opp mye gjensidig tillit, kunnskaper og gode lokale kontakter, sier Olsen.
Varslingssaken, som begynte i 2015, førte til umiddelbar frys i den norske bistanden på 6-7 millioner kroner årlig til det sårbare området med rundt 400 000 innbyggere.
- Etter en to år lang prosess ble saken «kvittert ut» av UD, uten krav om tilbakebetaling av penger. Men programmene og samarbeidet med lokale partnere ble aldri gjenopptatt, forteller Olsen.
- Ingen gje
